For å stoppe den moderne delingsøkonomien, må smarttelefoner forbys. Det vil ikke bli helt enkelt.
Reaksjonene er mange og forutsigbare på forslagene fra delingsøkonomiutvalget. Noen støtter utvalgets positive holdning til delingsøkonomi. Fagbevegelsen, er negativ, og mener at frislipp av drosjetjenesten Uber vil åpne for sosial dumping og skatteunndragelser.
Delingstjenester skaper store utfordringer. En slik erkjennelse er et godt utgangspunkt for en debatt om hvordan vi skal forholde oss til at verden forandrer seg. Moderne delingsøkonomi vil gjøre det vanskeligere å inndrive skatt, det er risiko for sosial dumping og dårligere beskyttelse av arbeidstagere, og hotellbransjen og den tradisjonelle drosjenæringen får utfordringer.
Vektige argumenter til tross, det er ikke klokt å stemple «forbudt» på store utfordringer og tro at problemet går over. Det er altfor mange fordeler, og ikke minst sterke drivere, til at de nye løsningene lar seg stoppe. Det er bedre å si ja og så arbeide for å minimere problemene.
Det bestående har alltid kjempet imot endringer. Slik vil det også fortsette. I dag fortoner det seg komisk og absurd at de første bilene ble betraktet som livsfarlige innretninger. Transporttjenesten Uber og overnattingstjenesten Airbnb er begge tidlig ute i en innovasjon som vil endre samfunnet i tiårene som kommer.
Uber og Airbnb er som de første bilene for over hundre år siden. Vi lurer på hva som er muligheter og trusler ved dette nye, før samfunnet har vedtatt kjøreregler, og lenge før delingsøkonomiens trafikale motstykke i EU-kontroller, ansvarsforsikring og alt det andre som regulerer trafikken.
Uttrykket delingsøkonomi er nytt, men fenomenet er like gammelt som mennesket selv. Forbrukersamvirket hevder at de driver delingsøkonomi, siden kundene er eiere. I en slik definisjon er også sparebanker, landbrukssamvirket og gjensidige forsikringsselskap en del av delingsøkonomien.
Ny teknologi kan reguleres, men ikke av-oppfinnes.