Spar oss for krokodilletårene. Vi får den mathallen vi fortjener.
Var det en ting vi var enige om, så var det at Trondheim fortjente en mathall. Her ligger vi midt i matfatet, Trøndelags Toscana som vi liker å kalle oss i festtalene. Vi hadde vært i Barcelona, Stockholm, ja til og med i Oslo og sett og smakt på hva en mathall kunne være. Selvsagt skulle også trønderne ta del i mateventyret! Forutsetningene var de beste.
Mathallen i Trondheim legges ned
Trondheim er omringet av bønder, fiskere, oppdrett og kreative småskalaprodusenter. Mathallen hadde dyktige ansatte, en erfaren gründer og solide eiere i Bøndernes Hus som visste å sette pris på lokal mat. Beliggenheten midt i Prinsekrysset var det heller ikke noe å si på. Et perfekt sted for å handle med varer hjem.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vi drømmer om kortreist mat og det gode bondeliv. Virkeligheten er noe ganske annet.
Mottakelsen av Mathallen var likevel blandet. Dette er ingen mathall, sa kritikerne. Selv bet jeg i meg skuffelsen over at den var noe mindre enn man kanskje forventet av en hall. For det var et usedvanlig sjarmerende sted. Begynne i det små, for så gradvis å ekspandere. Smart, tenkte jeg. Her fikk trønderne bevise at vi virkelig ville ha en mathall før de satset for tungt.
Det viste seg å være dristig. Stol aldri på en trønder, i alle fall ikke når det kommer til mat. Trondheim er byen som verken har slakter eller ferskvaredisk i Midtbyen. Bortsett fra på Nedre Elvehavn, bærer matbutikkene i sentrum lite preg av noen stor lidenskap for mat. Paller med frossenpizza, potetgull og ølbokser er et vanlig syn. Her burde det da virkelig være plass til en mathall. Men jeg så med bekymring på at det så ut til å gå motsatt vei. Mathallen lignet mer og mer en restaurant, mindre og mindre en mathall. Matvarene framsto etter hvert som garnityr til et veldrevet spisested.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ulv i fåreklær
Nå kan en sikkert diskutere om konseptet var riktig og om eierne har gjort alt rett. Det store bildet sier likevel litt om oss: Vi vil gjerne ha mathall, men bare i helgene og når vi er på jakt etter noe spesielt. Da kan vi spasere i byen og kjøpe med noen tomater og en ost. Til hverdags og når vi handler stort, da legger vi igjen pengene på Rema eller Bunnpris. Det er jo så greit og så billig. Men hva får vi da? Jo, enda en Bunnpris-butikk. Vi kan bare spare oss krokodilletårene, vi får den mathallen vi fortjener.
Hør Adresseavisens kommentatorer på podkast
Det er en mager trøst at det kunne vært verre. Det kunne vært mathallen som ble til en Narvesen-kiosk.