Den voldsomme bekymringen for frafallet i videregående skole kan virke mot sin hensikt.
Ukeadressa fortalte lørdag historier som gjør bildet av situasjonen i videregående skole atskillig mer nyansert enn det inntrykket som har festet seg.
Myndigheter og medier har de siste årene fortalt oss at frafallet er et av våre største samfunnsproblemer. Vi får inntrykk av at de nærmere 30 prosentene som ikke fullfører videregående i løpet av fem år, havner rett i fortapelsen. De kan vente seg arbeidsledighet, fattigdom, uføretrygd og kanskje det som verre er.
Høyre vil ha såkalte kodeknekkere på alle skoler.
Debatten gir assosiasjoner til svovelpredikanten Ole Hallesby. I en preken som ble direkteoverført på radio i 1953, ga han klar beskjed til de som ikke var sterke i troen: Du vet at om du stupte død ned på gulvet nu, så stupte du rett i helvede!
Nå gir vi omtrent den samme beskjeden til dem som ikke fullfører videregående skole. Livet blir ikke særlig stas hvis du ikke er flink jente eller flink gutt. Dermed gir vi et stort antall norske ungdommer et taperstempel.
Stadig flere unge får psykiske problemer.
Marie Elise Martinussen, som vi møtte i Ukeadressa, er derimot ingen taper. Hun fullførte ikke videregående før hun var 28, men gjør en feiende flott jobb med skorsteinene til folk. Hun er feiersvenn, står opp tidlig om morgenen og gjør en samfunnsnyttig innsats.
Heller ikke da hun ga blaffen i skolen, satt hun oppe om natta, drakk Red Bull og spilte skumle dataspill. Hun jobbet. Penger fristet mer enn pugging.
Arbeidsledigheten blant dem som ikke fullfører videregående skole, er riktignok større enn blant dem som fullfører. Tre år gamle tall forteller at 70 prosent av dem som ikke har eksamen fra videregående skole, er i arbeid når de fyller 31 år. Blant dem som har fullført, er tallet 85. En betydelig forskjell – men forskjellen har nok flere årsaker enn én bestemt eksamen.
LES KOMMENTAREN: Skolen er mye bedre enn vi tror.
Ungdomsledigheten og «utenforskapet» er dessuten mye større i andre europeiske land, selv om frafallet i flere av disse landene er mindre enn i Norge.
Frafallet er blitt et så sentralt tema i mediene at vi får inntrykk av at det er blitt mye høyere enn før. Det stemmer ikke. Frafallet har ligget på omtrent samme nivå helt siden man begynte å måle.
Det var gjennom Reform 94 at videregående opplæring ble så standardisert at man kunne måle det såkalte frafallet. Det man måler, er hvor mange som fullfører i løpet av fem år. Det første tallet fikk vi i 1999: 70 prosent fullførte i løpet av fem år. Helt siden den gangen, i 18 år, har tallet ligget på samme nivå.
Antall avisartikler som har tatt opp temaet, økte voldsomt fra rundt 2006, 2007, men ingen av artiklene har beskrevet en ny situasjon, bare en tilstand som har vært helt stabil.
Frafallet har slett ikke økt. Tross store bekymringer og uendelig mange politiske debatter, har det heller ikke gått ned. Det kan bety at en gjennomføringsprosent på 70 er et naturlig nivå. Samfunnet har aldri tidligere forlangt av de unge at de skal gå på skole i 13 år. Så mange år på skolebenken passer ikke for alle. Noen er så urolige at de heller vil ut i verden og jobbe. Det gjelder særlig guttene, som også har en atskillig høyere frafallsprosent enn jentene.
Jeg sier selvfølgelig ikke at vi skal slå oss til ro med at tretti prosent av elevene ikke fullfører videregående skole. Selvfølgelig skal samfunnet stille krav til de unge. Vi trenger tiltak som får flere til å fullføre. Foreløpig vet vi ikke om den nye og mye omstridte fraværsgrensen vil fungere slik. Noen mener effekten blir motsatt og at den bare er til hjelp for de flinke.
Å male fanden på veggen tjener uansett mot sin hensikt. De som ikke fullfører, trenger ikke et taperstempel. De trenger oppmuntring til å finne sin egen vei – og de kan få beskjed om at det er helt i orden å bruke mer enn fem år. Det er mange fornuftige måter å bruke tida si på, helt i orden å arbeide et par år og ta eksamen senere. For guttene, som modnes senere og sliter mer, er slingringsmonn ekstra viktig.
I stedet for å tvinge alle gjennom samme kvern, trenger vi lavere skuldre og større forståelse for at folk er forskjellige. Det passer ikke alle å sitte på skolebenken i 13 år.
Tidspresset de unge blir utsatt for i dag, er ikke bra for noen. Ei 17-årig jente på Trondheim Katedralskole sa til Ukeadressa at hun egentlig har lyst til å gå på folkehøgskole før studiene. Hun er skeptisk, for da får hun ikke fullført studiene i rett tid og kommer senere ut i arbeidslivet enn det som er forventet.
Er det et slikt samfunn vi vil ha?
LES KOMMENTAREN: Når skolen er gratis, bør barnehagen være det.