Denne helga er det SV sin tur til å diskutere eggdonasjon. Trolig ender det med et ja.

Etter vårens landsmøter kan vi komme til å åpne for en ny form for salg av kvinnekroppen, i alle fall deler av den. Det er ikke bare materie vi snakker om. Det er kimen til nytt liv.

Klinikker som selger egg fra kvinner som har friske «varer» å tilby, er blitt butikk i flere land. I Barcelona finnes det ifølge Aftenposten om lag 15 klinikker der kvinner selger sine egg til en god pris. Par som ønsker seg barn på denne måten, kan for en enda høyere pris kjøpe egg og få det befruktet. For ekstra betaling kan de følge embryoets utvikling på en app, før det implanteres i en ny kvinnes livmor. Feminister sier «nei til salg av kvinnekroppen». Det er ulogisk hvis de ikke ser at eggdonasjon også kan være en form for kommersialisering av kvinners kropp.

LES OGSÅ: 20 spørsmål om eggdonasjon

I dag er det fullt tillatt med donasjon av sæd til par som ønsker seg barn, men som ikke kan få det uten hjelp. Bør det da ikke være likestilling mellom egg- og sæddonasjon? Tilhengerne av å tillate også donasjon av egg, mener det. Egg og sæd er like viktige når nytt liv skal skapes. Et annet viktig argument er at kvinner som ikke kan bli gravid med sine egne egg, må få rett til en hjelp som er oppnåelig gjennom den bioteknologiske utviklingen.

Mye av det som skjer i medisinen, gir oss nye dilemma som vi må ta stilling til. Etisk og politisk halser vi etter for å holde tritt med en utvikling vi ikke aner hvor vil ende. Derfor er det klokt å ta seg god tid og sette seg grundig inn i alle sider av saken før vi sier ja eller nei til de nye utfordringene, slik Høyre gjorde på sitt landsmøte sist helg. Det er ikke sikkert at alle de nye mulighetene vi får, er fremskritt når vi ser dem i en større sammenheng, selv om de kan oppleves slik på individnivå.

LES OGSÅ: Argumentene for og i mot eggdonasjon

Jeg forstår fortvilelsen til par som så sterkt ønsker seg barn, men som ikke kan få det uten hjelp. Når den hjelpen er oppnåelig, er det lett å forstå at noen ønsker å krysse grenser som dagens norske lover har satt for dem. Samtidig må vi huske at det ikke er en menneskerett å få egne barn.

De fleste partiene har punkt om eggdonasjon i programforslagene de skal behandle på sine lands-møter utover våren. KrF er det partiet som sterkest går imot eggdonasjon. Også Senterpartiet sier nei.

LES OGSÅ: Bioteknologirådet om assistert befruktning

Foruten SV, står Arbeiderpartiet, Venstre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne på ja-siden i sine programutkast. I løpet av våren skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om bioteknologi. Her vil eggdonasjon sammen med surrogati være blant de mest kontroversielle temaene. Dersom landsmøtene slutter opp om forslagene for eggdonasjon, vil vi i Stortinget få et flertall for å tillate eggdonasjon. Flertallet av partiene sier heldigvis nei til surrogati.

Hvor vanskelig det kan bli, fortalte Aftenposten nylig om i sin grundige reportasjeserie om eggdonasjon. En kvinne fikk etter mange ulike forsøk og store utlegg et barn både hun og samboeren ønsket seg. De fikk egg fra en annen kvinne. Det ble befruktet med samboerens sæd og satt inn i livmora til en amerikansk surrogatmor.  Underveis ble det brudd mellom paret og konflikt om omsorgen for barnet. Saken havnet i en norsk tingrett. Mannen og hans nye kone fikk omsorgen til barnet.

Heldigvis er historien Aftenposten forteller om, trolig ekstrem. Men i all sin science fiction-aktighet, illustrerer den det som ikke kommer frem i tilhengernes argumentasjon, nemlig hensynet til barnet. Hvem er egentlig moren til barnet i denne historien? Er det hun som ga sin genetiske arv, donoren, eller hun som stilte sin livmor til disposisjon? Eller er det hun som hadde «bestilt» barnet? Det blir ikke enklere når barnet også får en fjerde, sosial mor.

LES OGSÅ: Høyre utsetter spørsmål om eggdonasjon

I norsk lov gjelder «mater est»-prinsippet. Den som føder barnet, er dets mor. Dette prinsippet blir satt under press med dagens bioteknologiske virkelighet. Mens farskapet kan være usikkert, har menneskene helt frem til vår tid kunnet stole på hvem som er vår mor. Naturligvis kan en kvinne som ikke har vært biologisk involvert i barnets tilblivelse, bli en svært god omsorgsperson.

Det er ikke dette det bør handle om. Det bør først og fremst handle om barnet. Åpner vi opp for eggdonasjon, kutter vi det sterke båndet mellom opphavet og et barns identitet. I FNs barnekonvensjon heter det at alle barn har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Det er ikke gitt at potensielle donorer vil gå med på et krav om at frukten av deres egg en dag skal få vite deres identitet. Vi risikerer at mange barn aldri får klarhet i det fundamentale spørsmålet: Hvor kommer jeg fra?

Likestilling er viktig, men kan ikke trumfe alle andre verdier. Retten til å vite hvem som er ens egentlige mor, er enda viktigere.