Tanken om å slippe lekser er besnærende for både foreldre og elever i grunnskolen. Men en leksefri skole løser ikke utfordringene.

Venstre og SV i Trondheim ønsker å innføre en forsøksordning med en eller flere leksefrie skoler. Samtlige partier som er representert i oppvekstkomiteen, bortsett fra Frp, står samlet bak intensjonen.

I forslaget vises det til forskning som tyder på at lekser ikke gir elevene med lavt utdannede foreldre bedre skoleresultater.

- Lekser hjelper kun elever med høyutdannede foreldre. Skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser, heter det i en rapport som SSB-forsker Marte Rønning har utarbeidet på bakgrunn av en studie i Nederland.

Forslagsstillerne støtter seg til forskning som tyder på at hjemmelekser skaper større forskjeller i grunnskolen mellom de elevene som kommer fra hjem der foreldrene selv har høy utdanning, og de som ikke har det. Det er grunn til å tro at elever fra akademiske hjem har bedre muligheter til å få leksehjelp hjemme, og at de på den måten lærer mer av de timene de tilbringer med skolebøkene på gutte- og jenterommene.

Men man kommer aldri unna at det uansett er forskjell på utdanningsnivået i norske hjem, og ulikt hvor mye hjelp og forklaring foreldre kan og vil stille opp med når ligninger med to ukjente skal løses på ettermiddagstid. Selv om skolen gjøres leksefri, vil ikke den forskjellen viskes ut. Foreldre som engasjerer seg i skolehverdagen vil, uavhengig av hjemmelekser, gi ungene sine innspill og veiledning som gjør at deres barn plukker opp mer relevant kunnskap enn andre.

Midt oppe i tidsklemma kan det være fristende å la skolen i størst mulig grad ta ansvaret for all undervisning av våre barn, og heller konsentrere ettermiddagene rundt fritidsaktiviteter og hjemmekos. At barn strever med lekser er kanskje slik det må være. Når foreldrene strever med leksene, blir det politikk.

I stedet for å gjøre skolen leksefri, må løsningen på utfordringene heller være å gjøre leksene bedre og mer tilpasset elevenes nivå og forutsetninger. Lekser er et pedagogisk virkemiddel som en kvalifisert og smart lærer kan bruke for å hjelpe elevene til økt innsats, bedre prestasjoner og vilje til å fordype seg. I dag kan skolene selv avgjøre om det skal gis hjemmelekser, og hvordan leksene skal utformes. I dialog med foreldrene og elevene bør skolene legge seg på et fornuftig nivå for hjemmeleksene, slik at det også er tid til aktiviteter og lek etter arbeidsdagens slutt.

Gjennom egenstudier på ettermiddagen øver elevene samtidig opp evnen til å holde på konsentrasjonen selv om Snapchat-meldingene på smarttelefonen frister. Det gir elever trening i å ta ansvar for egen læring, også i de stundene en lærer ikke står ved tavla for å passe på at det jobbes. Og det gir øvelse i å planlegge egne arbeidsoppgaver. Hjemmelekser vil, i langt større grad enn leksefri skole, også skape bindinger og kontakt mellom hjem og skole. Når lekseplanen hentes frem fra skolesekken, er det langt lettere for mor og far å engasjere seg rundt det som til enhver tid skjer innenfor skolens fire vegger.

Hjemmelekser fungerer aller best når de kan inspirere og engasjere elever til å lære mer og bedre. De fungerer aller dårligst når de setter elever i forlegenhet fordi lærerne har unnlatt å undervise om emnet i klasserommet i forkant. Såpass må vi kreve av dagens skole.

Å la skolene selv sørge for det pedagogiske innholdet i skolen, er et godt prinsipp, og langt å foretrekke fremfor detaljstyring fra bystyrets talerstol.