Vi mennesker er nok mer like inni enn vi gjerne tror. Innerst inne lengter vi vel etter de samme tingene: aksept, tilhørighet og anerkjennelse for den vi er.

Dette er helt essensielle bestanddeler for å ha det godt. Og det kan høres så enkelt ut, fordi de fleste av oss tross alt har trygge og gode relasjoner rundt oss; venner, familie og et helt allright liv.

Likevel er det så mye usikkerhet, jag og søken etter det som er enda bedre, flottere, finere, og enklere. Dette er nok også en del av menneskets natur.

LES OGSÅ: Jeg har selv kjent på følelsen av å ikke få være med. Det er sårt.

Og vi tror gjerne at «alle» andre rundt oss har det bedre, og er enda lykkeligere enn oss selv. Det er umulig å sette lykke inn i en lykkelig-skala, for det er så sammensatt, og består ikke av én følelse eller én egenskap for den del. Lykke er ikke fravær av u-lykke, like lite som god selvtillit betyr fravær av sider med dårlig selvtillit. Eller at det å være sterk er fravær av også å kjenne seg svak.

Det er ikke mange dagene siden jeg fikk satt både selvtillit og selvkritikk på prøve. Gjennom et nærgående portrett i Uke-Adressa, fikk leserne et nokså strippet og avkledt bekjentskap med meg. Jeg må innrømme at nattesøvnen var laber i forkant.

Vil du ha ukas meninger gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken

Mine indre sabotører sto i kø for å kommentere både bilder og det jeg hadde å komme med, og ikke minst det jeg ikke burde kommet med. Men som kjent; vi er ofte vår egen strengeste dommer og verste fiende. Etter å ha fått en strøm av hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger, har jeg faktisk blitt enda litt tryggere på at det ikke er så farlig.

Å gå uten maske, eller avsløre noen av sine midre gode eller vellykkede sider, er ikke så farlig. Det er heller ikke så farlig å vise seg frem med livets årringer, og vise seg med sitt sanne ansikt, i ulike betydninger. Joda, vi kan snart fjerne de fleste ytre spor på levd liv, i alle fall for en stund. Vi lever i en tid da kroppslige tegn på økt alder er ensbetydende med «forfall».

Bare tenk på hvor mye oftere sinnarynker snakkes om enn smilerynker. Tenk også på at det er ungdommer i tyveårsalderen som bruker botox i pannen for å «forebygge», som noen sier selv. Både tiden og livet innhenter de fleste. Det blir gjerne en ubalanse dersom det er bare det indre som skal modnes og herdes, dersom den ytre fasaden skal forbli ubesudlet. Jeg tror det fort kan bli mye «uhelse» og stress i det.

Les også: Jeg ser meg i speilet. Føler meg sårbar og annerledes. Er jeg verdt å elske?

Jeg har fundert litt over dette med begrepet maske, og hvordan mange av oss går med usynlige masker, både for å holde oss selv oppe og for å holde fasaden. Vi lever i en tid da nettopp fasaden er så viktig, og vi har utallige muligheter til både å rette på den og vise den frem.

Det er ikke noe nytt eller bare et «Facebook-fenomen» at vi ønsker å legge ut de mest fordelaktige bildene av oss selv og livene våre; vi satte sjelden stygge bilder inn i fotoalbumet før heller.

Men jeg tror den enorme eksponeringen som ungdom opplever, gjør at de blir mindre spontane, det blir færre ekte smil og flere alvorlige miner. Blant annet fordi det kan bli lagt ut på sosiale medier, og vise et annet ansikt enn det de har laget et bilde av og «poset» med på profilen sin.

Les også kronikken: Når det sunne blir usunt

Nettopp «profilen» de har skapt seg på enten Facebook, Insta eller Snap blir det de til slutt identifiserer med. Da blir det en ekstra stor risiko i å bli avslørt og avkledd.

Jeg tror det er helt naturlig å ta på seg en maske i ny og ne. Vi har alle behov for å beskytte oss og skåne oss i ulike situasjoner.

Men jeg skulle samtidig ønske at det kunne vært litt enklere å la masken falle, ikke minst for å vise de som vokser opp at det er helt greit. At det rett og slett blir mer rom for å være spontan, å feile, dumme seg ut, drite på draget. Ha det gøy, puste og leve. Med andre ord være seg selv, på godt og vondt.

Det får være min lille resept i dag.

kari.l.mogstad@gmail.com

Vil du ha ukas meninger gratis i innboksen? Meld deg på Adresseavisens nyhetbrev via denne lenken