Full fart forover. Det er Aps, Høyres og Frps svar på uroen som byplansjefen i Trondheim har om store boligprosjekter på østsiden av byen.

Storkoalisjonen mellom Ap, Høyre og Frp er kjent for å finne sammen når de aller viktigste vedtakene om byutvikling i Trondheim skal klubbes. Aps samarbeidspartier, MDG, SV, KrF og Venstre, må nok en gang se at storebror går til høyre for å finne støtte. Dette er et vedtak stikk i strid med anbefalingene fra fagfolk og byråkrater som til daglig steller med byutviklingen i Trondheim. Aps samarbeidspartier trenger ikke politiske fiender når de har slike venner i rådhuset. Det er underlig at de finner seg i en slik form for samarbeid.

Formannskapsmøtet i Trondheim tirsdag formiddag viser med all tydelighet hvor makta i de store byutviklingssakene ligger. Småpartiene og rådmannen blir beskyldt for å prøve seg på omkamp om de omstridte utbyggingsområdene Øvre Rotvoll og Overvik. De ønsker å utarbeide helhetlige planer for nye veisystemer og fremtidens transportløsning, før 14 000 mennesker flytter inn i området. I stedet sikrer de tre store flertall for et vedtak som glatt ser bort fra bekymringene om økt trafikk, båndlagte areal og risikoen for ikke å nå nullvekstmålet og dermed tapte milliardinntekter fra staten. Det er et høyt spill. Og stikk i strid med faglige råd og med mange usikkerheter. Det er overraskende at dette skjer kort tid etter at prosessen rundt bygging av Trondheim Spektrum på Øya har skapt store konflikter, nettopp på grunn av elendige politiske prosesser rundt konsekvensutredninger og alternative lokaliteter.

Naboer til de omstridte områdene advarer allerede nå om tett trafikk. Det finnes ingen planer for metrobussen og annen kollektivtrafikk til og fra de nye boligområdene. Man vet foreløpig ikke hvordan veiløsningene gjennom områdene skal være. Mindretallet er bekymret for at full fart fremover nå vil bety at områder som i fremtiden burde vært reservert for superbusslinjer eller bybane, skal bli nedbygd. De vil foreta nye analyser og studier der man ser hele byens behov under ett.

Kommunal saksgang har en tendens til å gå sakte. Men svaret på sendrektig saksbehandling må aldri være snarveier, hurtigløsninger og mangelfulle planer som sikrer helhet. Så store utbygginger på østsiden av byen krever gode kollektivløsninger til fellesskapets beste og en prosess som sikrer tid til å hente inn nødvendige analyser og helhetlige løsninger som skal stå seg i et hundreårsperspektiv.

Argumentene fra flertallet er at det haster å komme i gang med boligbyggingen. At utredningene som grunneierne selv har fått utarbeidet er gode nok og at en helhetlig kommunal analyse vil ta for lang tid. Det er ingen grunn til å tvile på at de «private» utredningene er gjennomført av kvalifiserte selskaper, men når kommunens byråkrater – som lever av å se helhet og knytte alle trådene sammen i en plan – er urolig for om helheten er ivaretatt, er det lurt å ta en timeout og tenke en tanke til.

I en by som vokser er, det viktig å ha fremdrift på arbeidet med å sikre nok boliger. Men det mangler ikke på utbyggingsområder som allerede er klare til å igangsette, og som ikke utfordrer trafikk og kollektive løsninger på samme måte. Selv om Trondheim vokser, er det lite som tyder på at de som vil flytte til byen risikerer å stå uten tak over hodet dersom Overvik og Øvre Rotvoll må vente noen måneder på en ordentlig plan for helheten i byen.

Her er det mye som tyder på at flertallet lar seg friste til å skru opp tempoet etter påtrykk fra utbyggingskåte grunneiere og kontraktssugne entreprenører. Stikk i strid med rådene fra egne fagfolk i rådhuset og i strid med Statens vegvesen, fylkesmannen og andre instanser som har innsigelser, velger flertallet full fart fremover.

Å skynde seg langsomt er ofte en klok metode.