Ei rolig helg i mai satte jeg meg, på ambisiøst vis, ned ved middagsbordet sammen med mine to digitalt innfødte barn for å snakke om perspektiver og om fremtiden.
Jeg har ei jente på snart 7 år (Karoline) og en gutt på 11 år (Mathias). Selv er jeg digital innvandrer, og har helt andre forutsetninger for å takle den høyteknologiske fremtiden enn det de har. Og da mener jeg at jeg stiller bak dem, antakeligvis veldig langt bak dem.
I mars arrangerte vi i Engasjert Byrå vårt årlige event, Gjennomføringskraft, i Olavshallen i Trondheim. Denne gangen hadde vi helt bevisst valgt å fylle opp salen med to ulike grupper.
Den ene gruppen var ledere, mellomledere og representanter fra næringslivet i Trøndelag.
Den andre gruppen var elever ved videregående skoler i Trondheim som fordyper seg i faget entreprenørskap. Én del av arrangementet var paneldebatt med temaet «Endring og omstilling».
Les også: Internett er faktisk en flopp
Temaet skulle være brennaktuelt. Adresseavisens tidligere sjefredaktør, Tor Olav Mørseth, snakket om den rivende omstillingen i mediebransjen og hva den krever av Trøndelags frie stemme. Regiondirektør Solveig Finboe, som jobber med rekruttering i Manpower, fortalte hvordan de oppfordrer jobbsøkere til å ha en åpen innstilling til endring. Og administrerende direktør i det nye instituttet SINTEF Ocean, Vegar Johansen, fortalte om hvordan de arbeider med å enes om og endre ulike bedriftskulturer og hva det krever av dem.
De to gruppene i salen oppfatter budskapet ulikt.
Vi som representerer næringslivet nikker, samtykker og kjenner oss igjen i utfordringene som endring og omstilling har ført med seg.
Ungdommene kjenner seg ikke igjen. De vet ikke om noe annet. Endring og omstilling er normaltilstand for dem.
Opptatt av debatt? Leste også: Vi mista pappa for over 30 år siden, men han døde ikke før nå
Tilbake til samtalen jeg hadde med mine barn. Sånn gikk den:
- Nå skal jeg fortelle dere noe som er veldig viktig (Det er nemlig avgjørende å få oppmerksomheten deres fra starten av samtalen). I år 2000, altså for 17 år siden, så var det like mange yrkesaktive gutter som jenter som hadde høyere utdanning i Norge. Yrkesaktiv betyr at du har en jobb, og høyere utdanning betyr at både jentene og guttene har gått på barneskolen, ungdomsskolen og videregåendeskolen og minst fire år på for eksempel NTNU.
- Oi, det er mange skoler, sier Karoline.
- Nå lever vi i 2017 og det er flere yrkesaktive kvinner enn menn som har høyere utdanning. Hvis vi ser langt frem, helt til 2030, når du er 24 år Mathias og du Karoline er 20 år, så ser det helt annerledes ut.
- Hvor gammel er du da, mamma?
- Eh, det er ikke viktig. Men i hvert fall, i 2030 så er det ifølge SSB hele 420.000 yrkesaktive kvinner med høyere utdanning i Norge mot 230.000 menn.
- Hvem er æssæssbe, mamma, sier Karoline.
Så bruker jeg litt tid på å forklare det. Deretter spør jeg forventningsfullt:
- Hva tenker dere om at det er sånn?
Mathias sier:
- Flere gutter må utdanne seg.
- Hva kan du gjøre med det da? sier jeg.
- Jeg kan i hvert fall ta høyere utdannelse selv (mission accomplished – check).
- Hva tenker du om det da, Karoline?
- Ingenting, egentlig.
Mer debatt: Hennes siste minne fra ungdomsskolen og avslutningsfesten ble å sitte stille og trist i baksetet
Jeg erkjenner at det var i overkant ambisiøst å forvente et reflektert svar av en 6-åring.
Men hva betyr dette egentlig for arbeidslivet i Norge i fremtiden?
Karoline kommer til å gå inn i et arbeidsliv som vil være helt annerledes enn det jeg selv er en del av. Utdanningssystemet vårt har forandret seg, holdninger til å ta utdannelse har endret seg og det kontinuerlige arbeidet med likestilling vil slå ut med full effekt rundt 2030.
Det kan nesten se ut som om det blir kvinnedominans om SSB’s framskriving blir en realitet.
Se også denne tv-duellen: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?
Vårt gamle kjønnsmønster vil da kunne ramme menn, som tradisjonelt har vist størst interesse for bygg, industri og håndverk, og derfor har klart seg med videregående fagutdanning.
Jeg tror ikke denne bekymringen blir mitt ansvar alene. Jeg tror de digitalt innfødte vil ta styringen for å sikre den nødvendige balansen både når det kommer til kjønnsbalanse innen høyere utdanning og i arbeidslivet.
Barna våre har heldigvis andre forutsetninger og andre perspektiver enn oss. De ser omstilling og endring som normaltilstand – og er topptrent på å håndtere det.
Derfor ser heller ikke fremtiden mørk ut – snarere lysegrønn og digital.
Hør våre kommentatorer og gjest Marvin Wiseth snakke om britisk valg, jordbruksoppgjøret og kulturkrangel.