Det er stor motsetning mellom hva foreldre mener de signaliserer som viktige verdier, og hva ungdommen oppfatter at foreldrene mener.

Mens 96 prosent av foreldrene mente at moralske verdier var viktigst, sa over 80 prosent av ungdommene at de oppfattet at foreldrene prioriterte prestasjon høyest.

I likhet med mange andre, har jeg den siste uken sittet med tårer i øyekroken, og sett enda et av barna mine ta rektor i hånden, og avslutte et skolekapittel i livet sitt. Det er rart, både for ungdommen og for oss, som ser at ungene våre vokser og gror. Litt for fort noen ganger.

«Du kan bli hva du vil». «Du har alle muligheter, bruk dem fornuftig». «Bare gjør ditt beste, så er det godt nok, og da er vi fornøyde».

LES OGSÅ: Hennes siste minne fra ungdomsskolen og avslutningsfesten ble å sitte stille og trist i baksetet på bilen

Jeg syns jeg hører meg selv, og jeg syns jeg hører mange andre foreldre, som kommer med velmente råd til våre håpefulle. Og rådene er faktisk både godt ment og inneholder også oppriktige ønsker om at ungdommen vår skal få et godt og meningsfylt liv. For det er felles for så å si alle foreldre, at vi ønsker å se våre barn lykkelige, og i stand til å få oppfylt sine drømmer og forventninger til livene sine.

Milepæler, som det å sende sitt barn videre fra én skole til en annen, eller ut i verden etter endt videregående, gir oss en anledning til å reflektere litt over hva det er vi egentlig har kommunisert til ungene våre. Hvilke verdier er det vi håper de har fått med seg videre?

Les også: Mammahjertet blør. Jeg ville mye heller hentet en full russegutt hjem klokka fire om natta enn å se han bøyd over pc-en på gutterommet

I en verden der selvrealisering, lykkejag og jeg-et har fått en stor plass, kan det være noen utfordringer å nå gjennom med verdier som verden kanskje virkelig hadde trengt fra den oppvoksende slekt. Og ikke minst fra oss voksne også. For det er vi som må gå foran og vise ungene våre hva det er som egentlig betyr noe. Vi tror kanskje vi gjør det, i større grad enn hva virkeligheten sier. Ifølge undersøkelser gjort gjennom Harvard´s «Making Caring Common project» er det stor diskrepans mellom hva foreldre mener de signaliserer som viktige verdier, og hva ungdommen oppfatter at foreldrene mener. Mens 96 prosent av foreldrene mente at moralske verdier var viktigst, sa over 80 prosent av ungdommene at de oppfattet at foreldrene prioriterte prestasjon høyest.

Undersøkelsen sier oss noe om at suksess er mye mer verdsatt enn blant annet det å bry seg om andre. Dette er selvfølgelig sammensatt, og det ene utelukker heller ikke det andre; man kan være rik og suksessrik, og samtidig ha et stort hjerte og mye raushet for verden rundt seg. Det er allikevel noe å tenke på; hva er det vi selv tillegger vekt som voksne, og hvordan kommuniserer vi slike ting med ungene våre?

Se også denne tv-duellen: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?

Avslutningstalen som Oddny Furunes Gumaer holdt ved Levanger videregående skole i forrige uke, har fått mye oppmerksomhet i sosiale medier. Hun beskrev at den ekte lykken ikke kommer før man begynner å gjøre noe for andre. Ekte mening med livet finnes kanskje bare når man lever for noe mer enn bare seg selv, og for noe som er større enn seg selv og sitt eget ego.

Vi må hjelpe barna våre å utvikle empati og omsorg for dem rundt seg, og også for seg selv. Mange får høre at de er eksepsjonelle, og de sliter seg ut på å faktisk prøve å oppnå alle disse mulighetene som de stadig hører at de har. Da er det lett at myk preik om empati og snillhet blir for kjedelig, og drukner i praten om å bli «den beste utgaven av seg selv». Vi kan ikke komme bort fra at det er en fordel å gjøre det bra på skolen, og å jobbe godt. Noe annet blir for naivt. Også å tro på at arbeidsgivere ikke bryr seg om skoleresultater, og at de bare ser på at man har reist jorden rundt og gjort artige ting. Å få seg en utdanning, lang eller kort, er oftest en fordel. MEN, ikke alle trenger å stile etter å bli direktør, kjendis, millionær eller stinn av suksess.

Det må være helt greit å være både middelmådig, bedagelig anlagt og introvert. Ikke minst må det være greit å gå sine egne veier, som kan være en annen og mer kronglete enn både søsken og venner har valgt. En av de viktigste tingene vi foreldre kan gjøre, er å lære barna å tenke selv, tåle motgang, og ha mot til å ta egne valg og veier. Men da må vi først vise dem at vi også tør å være så modige.

Jeg har kommet til at det er viktig å fortelle min sønn at han kan bli mye, men faktisk ikke hva han vil. Og ikke minst så håper jeg han har fått med seg at det aller viktigste er være et godt og realt medmenneske.