Bryggene i Kjøpmannsgata er noe av det mest verdifulle Trondheim har. Samtidig er de en hodepine som har vart altfor lenge.
Politikere, vernemyndigheter, næringslivsfolk og mange andre har i flere år snakket om at vi nå trenger et krafttak for å ta vare på bryggerekka i Kjøpmannsgata. Den er Trondheims største attraksjon ved siden av Nidarosdomen, men flere av de mest verneverdige bryggene står tomme.
Det er ikke penger til å vedlikeholde dem, og de forfaller. Enkelte brygger har knapt nok vært vedlikeholdt på flere tiår. Det er rett og slett en skandale at byen ikke tar bedre var på en av sine største attraksjoner.
Riktignok gjøres det gode forsøk. Bygningskonstruksjoner og pæler er blitt utbedret, og det er blitt arrangert seminarer og møter i flere år. Nå ser vi dessuten resultatene av en arkitektkonkurranse om hvordan vi kan få større aktivitet i selve gata. Den har resultert i 27 forslag som er utstilt i Olavskvartalet i sommer.
De som går dit, vil se en rekke gode ideer. Tanken bak arkitektkonkurransen er at hvis Kjøpmannsgata blir mer attraktiv, blir det større aktivitet i bryggene. Det vil igjen føre til inntekter, slik at de kan vedlikeholdes mye bedre enn i dag.
Det er to problemer med prosjektet. Det første er at Kjøpmannsgata har to gateløp på ulike nivåer med en gressvoll imellom. Bilene kjører i én retning i den nedre delen av gata, i en annen retning oppe, og det er antakelig ikke aktuelt å stenge den helt for biltrafikk. Vollen er dessuten et stengsel som vi helst ikke forserer hvis vi ikke må.
Det andre problemet er større. Bryggene er bygget for en funksjon som ikke er aktuell i dag. De var lagre, og det er lavt under taket. De er dype, og vinduene slipper inn lite dagslys. Enkelte brygger har gjennomgått en forsiktig, innvendig ombygging slik at de i dag fungerer godt som kontorlokaler, men det er lite aktuelt å bruke dem som boliger, noe som ville gitt betydelige inntekter.
Sterke vernehensyn tilsier at man ikke kan rive ut innmaten og bygge om slik at bare skallet blir igjen. Det er nå fire år siden politikerne åpnet for at enkelte brygger kan tas i bruk som boliger, men det er fortsatt uklart hvordan og i hvilket omfang det kan og bør gjøres.
LES OGSÅ: Her ser du hvordan Kjøpmannsgata har utviklet seg fra 1910 til i dag
Det kan hende enkelte bryggeeiere sitter på gjerdet og venter på en avklaring. Hvis de kan fylle eiendommen med boliger, vil de tjene godt. Avklaringen bør komme fort. Bryggeeiere som får beskjed om at boliger er uaktuelt, vil antakelig anstrenge seg mer for å fylle eiendommen med annen aktivitet. Det bør uansett ikke bli snakk om en stor mengde boliger i bryggerekka. Det er bygningsteknisk nesten umulig, og det vil ikke gi gata det livet den trenger.
Noen helt konkrete avgjørelser om hva bryggene skal brukes til de neste tiårene, er med andre ord nødvendig før arkitektkonkurransens gode ideer kan settes ut i livet.
Mange av ideene er så gode at de bør danne grunnlaget for det videre arbeidet med selve gata. Flere av de som har levert forslag, har merket seg fem punkter der gateløpet kan få et kraftig løft. Mange foreslår en park rett nord for Bybrua, og alle de 27 forslagene peker på at det kan gjøres mye med de to allmenningene i enden av Kongens gate og Dronningens gate.
Kongens gates allmenning har allerede fått mye mer liv enn før, både på grunn av bruktmarked i helgene, utstikkeren i elva der turistene tar bilder og den fascinerende trappa ned gressvollen.
Dronningens gates allmenning er i dag mindre tiltrekkende, med biler og bensinstasjon. Der har vi et annet dilemma: Hvis bensinstasjonen og bilene fjernes, blir plassen mer tiltrekkende. På den annen side: Skal ikke en bykjerne ha plass til en bensinstasjon? Hvor striglet bør byen bli? Ett av forslagene går inn for ei gangbru derfra til Bakklandet.
Arkitektforslagene har også ulike tanker om hvordan området på vestsiden av Bakke bru kan bli mer tiltalende, og på Krigsseilerplassen har de virkelig slått seg løs. Fonténe med bybasseng er én av de spenstige ideene.
De 27 forslagene viser at Kjøpmannsgata har et enormt potensial. Men først må politikere og vernemyndigheter ta noen avgjørelser. Forfallet må stoppes, og vi må få vite hva bryggene som står tomme, skal brukes til.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ivar Koteng vil hogge trær i Kjøpmannsgata