Kommunebarometeret viser at Oppdal er blant de aller beste kommunene i Norge, mens Frøya ikke er langt unna bunnen. Er det virkelig så mye verre å bo på Frøya? Neppe.
For mange nordmenn vil en trygg arbeidsplass, gode naboer, hus og hage, gode veier, kulturtilbud og muligheter for friluftsliv være faktorer som teller vel så mye som det som blir målt i kommunebarometeret. Den gjennomsnittlige frøyværingen trives sannsynligvis like godt som oppdalingen. Likevel er rangeringen i det årlige kommunebarometeret fra Kommunal Rapport slett ikke meningsløs. Den gir interessant og nyttig informasjon. Det måler hvor mye velferd man får for pengene og omfanget av de kommunale tjenestene.
Et slikt barometer er først og fremst et nyttig redskap for politikerne og byråkratene i kommunene. De kan måle seg mot andre sammenlignbare kommuner, lete etter forbedringspotensial og bli oppmerksom på svakheter i sin egen kommunes tjenestetilbud. Ordførere og rådmenn i kommuner langt ned på lista bør ikke slippe unna med å peke på alt rangeringen ikke forteller.
Uansett er det greit å være klar over at plasseringene i dette NM i kommunal tjenesteproduksjon ville blitt annerledes dersom Kommunal Rapport hadde valgt en annen vekting. Pleie- og omsorgstjenester og grunnskole teller 20 prosent hver, nesten ti ganger så mye som kultur og hurtig saksbehandling (2,5 prosent hver). Økonomi, barnevern og barnehage teller ti prosent hver.
De andre områdene som teller med i rangeringen, er helse, sosial omsorg, miljø, pris på kommunale tjenester, og vei, vann og avløp. Hvert av disse tjenestetilbudene er igjen splittet opp med i alt 141 nøkkeltall. For eksempel er poengene på skole definert som et resultat av elevenes karakterer, lærernes utdannelse, elevenes trivsel og omfanget av spesialundervisning og leksehjelp.
Trøndelag skiller seg ikke vesentlig fra resten av landet. Det er omtrent like mange kommuner blant de hundre beste som blant de hundre dårligste. Bak Oppdal på en imponerende 7. plass, finner vi Høylandet (11), Trondheim (25), Agdenes (52), Orkdal (56) og Hemne (72). De som kommer dårligst ut, er Frøya (397), Grong, (387), Roan (377) og Verran (341).
Det reelle tjenestetilbudet er det som teller for innbyggerne, men for å få til en mest mulig rettferdig sammenligning, har Kommunal Rapport valgt å justere sin rangering for kommunenes inntektsnivå. Det betyr at kommuner med høye inntekter, for eksempel fra kraftproduksjon, ville kommet betydelig høyere opp på lista uten denne korrigeringen. Tydal rykker da opp fra 338. plass til 78., mens Røyrvik rykker opp fra nummer 229 til nummer 49. Samme tendens gjelder for kommuner som Meråker, Selbu og Namsskogan.
De fleste kommunene skårer bra på noe og dårlig på noe annet. Mye av det kommunene også har ansvar for, og som betyr mye for innbyggerne, er ikke tatt med. For eksempel tilrettelegging for næringslivet, industriområder, reguleringsplaner, bygging av idrettshaller og sykkelveier, etablering av parker og lekeplasser.
Alt i alt fremstår kommunebarometeret som grundigere og mer etterprøvbart enn mange andre rangeringer. Man må bare ta det for det det er, og være klar over hva som ligger bak plasseringene.
Uansett er det sikkert at frøyværingene med stor styrke vil hevde at Frøya er den beste plassen på jord.