Fulle og halvnakne studenter kryper rundt i byens gater. De skal redde verden.
- Hvis dagens og morgendagens ledere – dere – bevarer troen på kunnskapen, vennskapet, samarbeidet og den frie tanken, vil kloden fortsatt være i de rette hender, sa utenriksminister Børge Brende (H) da 7500 nye studenter ble immatrikulert på NTNU i Trondheim onsdag.
De bærer med andre ord klodens framtid på sine skuldre. Da bør de i hvert fall holde seg på beina under fadderuka.
Entreprenørsønnen fra Nardo tok hardt i: Hvis vi skal avskaffe fattigdommen, redde klimaet, løse verdens helseproblemer, bekjempe uvitenheten og skape større forståelse mellom nasjonene, trenger vi studentene som utdannes på NTNU.
LES OGSÅ: Se bildene fra velkomstfesten for studentene
- Seff, tenkte jyplingene på plena bak NTNUs ærverdige hovedbygning. Men først er det party. Etter et besøk på studiestedet og noen nikk til framtidige studiekamerater, dro de på immefest i et skyhøyt hotell ved Lerkendal. Bakrusen henger nok fortsatt i, for etter immatrikuleringen har det vært både fadderuke og Pstereo.
- Vi ska ha det artig, men itj gløm å studdér, sa en fyr ved siden av meg på plena. Som så mange andre i det ungdommelige folkehavet hadde han sideskill og hornbriller, akkurat som studentene tidlig på 60-tallet, før ungdomsopprøret inntok universitetene.
På alle verdens universiteter var det skikkeligheten og underdanigheten som dominerte, helt fram til mai 1968, da radikale studenter i Paris startet et opprør som utviklet seg til generalstreik og politisk krise i Frankrike.
NTNU-rektor Gunnar Bovim var åtte år den gangen, og enten han vil det eller ikke, er han mye sterkere preget av 68-generasjonens opprør enn studentene han denne uka ønsket velkommen. Han var i tenårene på det radikale 70-tallet, da gamle konvensjoner ble skjøvet til side og homofili ikke lenger var straffbart.
Mens generasjonen før Bovim og den fem år yngre Børge Brende tviholdt på gamle sannheter, sa både Bovim og Brende under immatrikuleringen at studentene må stille spørsmål.
LES OGSÅ: Trondheim skal bli den beste studiebyen i Norden
- Vær ikke redd for å betvile sannheter. Fasitens tid er forbi, sa utenriksministeren. De anarkistiske opprørerne i Paris ville ha nikket anerkjennende.
Rektor Bovim snakket om at det er viktigere enn noen gang før å stille kritiske spørsmål. Han nærmest forlangte at NTNU-studentene tar sitt ansvar for samfunnsutviklingen.
LRES OGSÅ: Søkkvåt studiestart
På plena sto studentene og gledet seg til en iskald halvliter. De lurte nok på om kvelden også ville by på muligheter for fysisk kontakt med det annet kjønn.
Det er det ingen grunn til å klandre dem for. Selv de mest samfunnsengasjerte studentene har tenkt i slike baner, til alle tider, vil jeg tro. Til og med tåpelige påfunn som å besøke Anne B. Ragde bare iført toga, kan vi prøve å se gjennom fingrene med. (Ragde forteller selv om episoden i Adresseavisens podcast OmAdressert.)
Fadderuka innebærer fyll og bråk, men hva annet kan vi vente når tusenvis av studenter endelig har sluppet unna foreldrenes klamme hånd og kan leve livet slik de selv vil?
Linjeforeningenes opptaksprøver, som hos for studentene i marin teknikk en gang innebar at de måtte krype gjennom et rør med fiskeslo, er nok blitt mer siviliserte de siste årene.
Noen dagers irritasjon over studentikos uro er en lav pris å betale for at studentene gjør Trondheim til landets mest vitale og ungdommelige by. Gatene har vært ganske stille siden de dro på forsommeren. Nå får byen liv igjen.
Skal vi i tillegg pålegge dem byrden med å bidra til en bedre verden? Det er det all grunn til. De har selv søkt seg til et universitet med mottoet «Kunnskap for en bedre verden». Det var det både Brende og Bovim snakket om.
Jeg har vanligvis en aversjon mot luftige, jålete og urealistiske mål og visjoner, men NTNU har et slagord med mening. Mer kunnskap er selvfølgelig et gode for oss alle, ikke minst i ei tid da mange av egoistiske eller politiske årsaker trekker åpenbare fakta i tvil.
Spørsmålet er om dagens studenter vil påta seg et større ansvar enn nødvendig. De har ingen himmelropende urettferdighet å gjøre opprør mot, etter at besteforeldregenerasjonens konvensjoner for lengst er døde. I stedet velger mange av dem matnyttige studier som skal gi dem en sikker jobb med god lønn.
Etter 50- og 60-tallets nøysomhet kan det virke som om de har underlagt seg andre konvensjoner og godtatt den nye, norske materialismen. Det innebærer et forventningspress som knapt noen annen generasjon har opplevd, noe som igjen fører til at mange unge får psykiske problemer.
Senest denne uka viste en ny undersøkelse at mens de unge stadig er blitt prektigere og mer pliktoppfyllende, øker de psykiske helseplagene.
Der har de unge faktisk noe å gjøre opprør mot: De trenger ikke Range Rover, villa og hytte på fjellet og ved sjøen. Studentene gjør lurt i å lytte til høyremann Brende: Still spørsmål, tenk selv, ikke frykt det fremmede.
Det er på tide med et nytt studentopprør, denne gangen velsignet av både rektor og utenriksminister. Hvis man skal bidra til en bedre verden, kan man ikke først og fremst tenke på sin egen lommebok.