Hva skal komme først? Skole eller boliger?

Torsdag kveld behandler bystyret i Trondheim skolebehovsplanen for trondheimsskolen 2020 til 2035. Siden byen vokser med om lag 3000 nye mennesker hvert år, vil det i denne perioden være behov for minst 3800 nye skoleplasser – spredt over store deler av byen. Nå vil rådmannen legge opp til sterkere styring av hvor byen skal få lov til å vokse. I forslaget bystyret skal ta stilling til, vil rådmannen at det ikke skal åpnes for nye boliger uten at det finnes nok skolekapasitet i området.

Utbyggere, entreprenører og Næringsforeningen i Trondheim reagerer og mener det er feil dersom skolebehovet skal styre boligutviklingen. At entreprenører og utbyggingsselskaper vil bygge mest mulig, ligger i deres natur. Men ingen er tjent med en boligbygging som ikke balanseres opp mot kommunens skolekapasitet. Rådmannens forslag om å styre boligutviklingen og se den i sammenheng med skolekapasiteten, er helt avgjørende for balanse i en by med voksesmerter.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Altfor enkelt å si ja til boliger langt unna

Trondheim kommune, i likhet med alle kommuner i landet, har plikt til å sørge for at ungene våre har skoleplass. Kartet Adresseavisen publiserer i dag viser at mange av grunnskolene i kommunen allerede er fulle. Trekker man prognosene fremover i tid, blir utfordringene enda større. For mange skoler i Trondheim opererer allerede med midlertidige løsninger og paviljonger som for lengst burde vært erstattet med ordentlige skolebygg. Trondheim kommune har allerede utvidet en rekke skoler, og skal fortsette med det i årene som kommer. Men det er ikke vanskelig å se at økt skolekapasitet henger etter befolkningsveksten.

Flere skoleplasser koster mer penger. Derfor er det behov for god planlegging og sammenheng mellom hvor de nye boligene skal komme og hvor antall klasserom må økes. Det hjelper ikke om man åpner for bygging av nye boligområder i en bydel, mens det bygges ny skole i en annen. Utviklingen må styres, og henge sammen.

I de siste årene har antallet trondhjemmere vokst raskere enn prognosene la opp til. Og denne utviklingen kommer til å fortsette. Skal Trondheim klare å møte denne veksten, må det bygges flere boliger og flere skoler. Politikerne i rådhuset, administrasjonen og utbyggerselskapene trenger en felles forståelse av at ting henger nøye sammen. Ungene som flytter inn i nye boliger, skal ha en skole å gå på.

Men næringslivets folk har rett i sin bekymring over at kommunen ikke klarer å holde tritt med presset i boligmarkedet. Det kreves en offensiv i skoleutbyggingen i en by som vokser. Dersom manglende skolekapasitet står i veien for nye boliger, skaper det prispress i boligmarkedet, færre arbeidsplasser i byggebransjen og et økt press på boligbygging i nabokommuner hvor kapasiteten i skolene ikke akkurat er uproblematisk.

Flere innbyggere gir økte skatteinntekter. Befolkningsvekst er bra på mange måter, men skaper behov for økte investeringer, ikke minst på skolesektoren. En sammenheng mellom bolig og skole vil skape bedre grunnlag for å koordinere og investere riktig. Men en kommune som i dag allerede har en lånegjeld på 14,4 milliarder kroner, kan ikke løse utfordringene bare med nye låneopptak. Det rødgrønne flertallet i Trondheim er vaksinert mot private løsninger, men tempoet i skoleutbyggingen ville øke dersom man lot noen private bygge og eie skolebyggene. Da kunne kommunen ha leid byggene og holdt lånegjelden nede. Det er gjort med en rekke nye idrettshaller de siste årene.

Samtidig burde Trondheim brukt denne anledningen til å skape rom for flere boliger i Midtbyen og sentrumsområdene. Å la byen ese ut i sør og øst er en uheldig utvikling. Nyhavna bør blitt et nytt sentrumsnært boligområde, med ny skole og leiligheter tilpasset plassbehov og lommeboka til barnefamilier. Et attraktivt og sentrumsnært område midt i byen vil lette presset i utkantene nå når vi virkelig trenger det.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ikke gjør som byråkraten din sier