«Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem», hevdes det at Voltaire sa.

Nå var det riktignok ikke Voltaire som sa det, men dette er en hyppig sitert setning som viser hvor edelmodig man bør stå fram for å beskytte ytringsfriheten – ikke bare sin egen, men til og med sine meningsmotstanderes. Ytringsfriheten har en egen paragraf i Grunnloven, og er også en menneskerettighet. Ytringsfriheten er et grunnleggende element i demokratiet, i et demokratisk samfunn må meninger brytes i det offentlige rom. Og vi må, sies det, tåle å høre også ytringer vi ikke liker. Også de med avvikende meninger har krav på å få komme til orde – det åpner for dialog og meningsutveksling, og troll sprekker dessuten i sola.

Les også Sven Egil Omdals kommentar: Nazimarsj for en god sak

Ytringsfriheten er i hele tatt flott å vifte med på solfylte dager i et fredelig samfunn, hvor de aller fleste er enige om nesten alt, unntatt ulven og vannskutere.

Men. Tidligere i år var det en gjeng som vagget rundt i gatene i Kristiansand. Jeg vet ikke helt hva slags folk de selv mener å være. Men man skal ikke lese mye av det de skriver, før man husker det gamle ord om at det som ser ut som en and, går som en and og kvekker som en and, vanligvis er en and. Og ender som dette har vi hatt her til lands før.

Jeg må bekjenne at min spontane tanke ikke var at det er flott disse endene bruker ytringsfriheten sin, og jeg har på ingen måte tenkt «inntil døden» å forsvare andegjengens rett til å hevde sine meninger.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg er invitert på jentelunsj, jentetur, jentefrokost - og for meg blir det et steg tilbake

Flere spørsmål reiser seg. Er det virkelig slik at absolutt alle skal få slippe til med sine meninger, uansett hvilket innhold som kvekkes, og skal de få slippe til hvor som helst? Det er jo meningsfrihet her i landet, folk og ender får mene hva de vil. Og det er lov å snakke om meningene sine, både hjemme og ute; enhver kan jo stille seg opp i ei myr i Bymarka og kvekke i vei om hva som helst. Meninger kan legges ut på nettet, og kan komme på trykk i avisene hvis en debattredaktør mener de er verd trykksverte.

Men skal alle også ha rett til å marsjere i gatene? Å marsjere i gatene er noe annet og mer enn å legge ting ut på nettet eller stå og agitere på denne myra. Jeg kan enkelt la være å lese innlegg fra tullinger og jeg kan la bikkja bjeffe mens vi passerer myrkvekkeren (eller: «ta føggern, Birk»). Men i gatene blir jeg påtvunget disse fjærkreene, med deres aggressive utseende, flagg og parolen «Knus homolobbyen!». De har altså ytringsfrihet, men det er jo ikke mulig å diskutere med ender, og sinte ender sprekker ikke i sola (heller ikke lemen sprekker når de er sinte, det er en myte). Ei heller føler jeg et behov for å bli informert om andetankene.

Mer debatt: Skiforbundet har lest, lyttet og kommentert kritikk fra ulikt hold i månedsvis

En demonstrasjon i gatene er noe mer enn en ytring, det er en politisk handling. «Den som kan erobre gaten, vil en dag erobre staten!», kvekker disse endene på sitt nettsted.

Jeg vet ikke hvor de har plukket opp dette fyndordet, kanskje er det noe Adolf And i sin tid kvekket (eller heter det «kvakk»?). Men historien viser at de har et poeng.

Nå er slike demonstrasjoner avhengig av politiets tillatelse, noe de ikke hadde i Kristiansand. Politiet grep ikke inn ut fra en diskutabel politifaglig vurdering; kanskje faller denne vurderingen annerledes ut ved neste korsvei. Men det er jo ikke politiet som skal styre med dette, de skal bare holde orden på ting; politiske handlinger må møtes med politiske mothandlinger. Og arenaen synes da å måtte bli gatene. Jan Kallevik viser i sin bok «XTREM: Krig i Oslos gater», hvor galt politiske handlinger på en slik arena kan utvikle seg. Men siden ender mangler humor (da hadde de nemlig ikke vært ender), kan man jo nøye seg med å stå på fortauet og rope «kvakk, kvakk, andepakk» eller noe slikt?

Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter