Hva tenker du på, Aurora?

Jeg åpner Facebook på mobilen. Et bilde kommer opp med kommentarer under. «Naaaw, du e så nydelig du, søte snille gode du! »«hjerte, hjerte, blomst, blunkesmilefjes», « Uuuu, se på hu. Du ser fab ut! » Det verste er at jeg legger nesten ikke merke til det lenger, for det er så mange av dem. Hva er det som gjør at voksne mennesker skriver noe så teit og overfladisk?

LES OGSÅ: Tilbake til framtida

Hvorfor er vi så opptatt av å få bekreftelse på hvordan vi ser ut? Greit, en 16 åring kommer unna med det, men verstingene er foreldrene deres. Det er litt trist at vi som er voksne bekrefter til de på 16, at det er utsiden som teller. Om jeg tar på meg rødstrømpene, så har dette også betydning for oss kvinner når det kommer til likestilling. Vi må slutte å bekrefte oppfatningen av blondinen om at hun er mest opptatt av hvordan hun ser ut.

Bruken av Facebook har forandret seg. I begynnelsen var den mer privat. Nå er FB blitt en plattform hvor «venner» er alt fra dem du ikke husker fra barneskolen, til perifere jobbrelasjoner og folk du aldri har møtt. Skillet mellom jobb og privatliv blir hvisket ut. Det livet de voksne lever er synlig for de unge. Det livet de lykkelige lever, er synlig for de ulykkelige. Nå er det selvfølgelig veldig få som er ulykkelige på Facebook. De aller fleste er faktisk på hytta eller på fjelltur.

LES OGSÅ: Hei ungdom, du blir som oss

Når man ser hvordan folk engasjerer seg på Facebook er det litt rart at det er så mye overfladisk prat mellom folk. Vi har mye å snakke om. Ja, om krig og fred og politikk og sånn, «blunkesmilefjes». På Facebook er det enkelt. Lik det noen andre legg-er ut, del det du synes er viktig. På Facebook har alle en stemme, men det er ofte de som mener det mest ekstreme som henger seg på i diskusjonene.

Les også: Bruk av rusmidler og røyk synker drastisk blant norsk ungdom

Slik jeg opplever det, er det stort sett usaklige og unyanserte poeng som kommer fram. Her har vi alle et ansvar. Den som tier samtykker. Og jeg tenker, hadde det ikke vært fint om vi begynte å konfrontere folk med det de har likt og delt, og fått slutt på «smalltalken»?:

«Hei, ser at du likte siden til «sugardating» her om dagen. Er du interessert i å bli med på det? Du vet at det er gjort undersøkelser som viser at jentene som er med ofte er unge jenter som er utsatt for seksuelle overgrep og som ikke er klar over hva de utsetter seg for? Det er ikke greit. Hvorfor likte du den sida egentlig?»

Eller; « Jeg så du la inn en kommentar i diskusjonen om valget. En stemme til Venstre er en stemme til Sylvi Listhaug skrev du. Hva mener du med det? For jeg stemmer Venstre og ikke FrP. Jeg synes det er spesielt at Arbeiderpartiet påtar seg rollen som den moralske vokter, når de i denne valgkampen har spilt på de samme mekanismene som FrP ved å rakke ned på folk og spre frykt, for å oppnå flere stemmer. Hva tenker du om det?»

Det kan bli ubehagelig og pinlig, men er det ikke på sin plass å konfrontere? I stedet for å bygge image med fine bilder og overhyggelige kommentarer, er det på tide og melde seg på diskusjonene.

Vi må bekjempe ytterlighetene med konstruktive poeng, også i nettdiskusjoner. Facebook gir oss mulighet til det. Kontrasten oppleves stor mellom måten vi framstår på Facebook og det vi faktisk er. Jeg mener vi må slutte å være så overfladiske og feige i møte med andre.

Facebook spør; Hva tenker du på, Aurora?

Jeg tenker på at jeg kanskje burde slette bildene fra den fjellturen jeg var på, og ordne et mindre selvopptatt profilbilde?

Nei, det blir for selvopptatt. Jeg lar være.

Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter