Kjenner du på hvor slitsomt det er å ta innover deg at vi fører til klimaendring og at vi utrydder arter som aldri før? Jeg kjenner at det sliter! Det kan slite så jeg blir nummen og ikke ønsker forholde meg til fakta.

Dag etter dag blir vi foret med nye og urovekkende ekstremværrekorder. Bare i september har vi blitt kjent med Irma, Jose og Harvey, orkaner med rekordfart, som treffer karibiske øyer hardt og fører millioner på flukt fra sørkysten av USA.

Vi har lest om stormer det ikke er sett maken til i Romania og vi har sett bilder fra ekstremnedbøren i København som førte flere til sykehus og forhindret gjennomføring av byens maraton.

Ifølge direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Cecilie Daae, er sannsynligheten for å bli rammet av en slik naturhendelse større enn å bli rammet av terror. Bare i fjor ble 24,2 million mennesker i verden fordrevet fra sine hjem som følge av naturkatastrofer. De aller fleste i fattige land. Dette er en dyster realitet å skulle ta innover seg. Det er lett å bli maktesløs og nummen.

Les mer om Carl Frode Tiller: Den humoristiske pessimisten

Det blir ikke bedre av å tenke på at vi nå også står midt oppe i et massetap av arter i verden som historien tidligere ikke har sett maken til. Endringene går raskere enn vi registrerer, fordi vi kun legger merke til de artene som allerede er utryddet, ikke de som er dødsdømt og som om kort tid vil utslettes for alltid.

Den norske artsdatabanken har vurdert nærmere 21000 norske arter og funnet at så mye som 11 prosent er i faresonen. Mange av artene i Trøndelag er også truet. Det er drøy kost! Blir du nummen du også nå, og bestemmer deg for å slutte å lese denne artikkelen?

Det er til å forstå. Det er mye å ta innover seg, og det er vanskelig å formidle slike dystre fakta uten å skape avmakt, håpløshet og mismot. Uten å bli moraliserende. Så hvorfor skriver jeg om dette da? Igjen? Nå?

Opptatt av debatt? Les også: Lærerne oppfordrer til vennegrupper, og den som våger å si imot blir sett rart på og skjelt ut

Dette er jo ingen nyhet. Det er velkjent. Vi leser og hører hver dag om klimaendringene og artene som forsvinner. Vi leser så mye og ofte om den fatale utviklingen vi er inne i at dystopien blir en del av vår hverdag. Saken er den at jeg fikk en liten vekker sist uke, da namsosingen og forfatteren Carl Frode Tiller presenterte den nye boka si, «Begynnelser», på Litteraturhuset i Trondheim. Han lyktes med å formidle budskapet om artstapet på en klok og reflektert måte gjennom håpløsheten miljøverneren Terje opplever. Han som føler seg som byråkratiets Noa og prøver å redde eksistensen til truede arter fra den trønderske regnskogen, som trønderflekklav, granfiltlav og trøndertustlav eller den sørlige tinderublommen på Dovre.

Carl Frode Tiller formidler håpløsheten og frustrasjonen ved at kortsiktige behov fører til utslettelse av liv som aldri vil komme igjen. Jeg ble røsket ut av den behagelige, tilnærmet ubekymrede, dvalen jeg har kommet inn i.

Mer debatt: Bomiljøet er endret fra å være et rolig familiestrøk til å bli en endeløs festarena

Helt siden jeg var tenåring har jeg vært opptatt av og bekymret for vår ødeleggelse av naturen og vårt klima. Jeg har tenkt og tenkt på hvordan vi skal snu den destruktive utviklingen vi er inne i og på hva jeg kan gjøre. Min bekymring for vår felles framtid har påvirket mitt studievalg og det har påvirket mitt yrkesvalg. Jeg har som Terje i «Begynnelser» prøvd å utgjøre en forskjell. Likevel, på et tidspunkt ble jeg nummen. Jeg resignerte. Det ble for slitsomt å ta innover seg utviklingen.

Carl Frode Tiller setter ord på det jeg og mange føler. En håpløshet. Likevel gir Tiller meg ny tro på at det er mulig å gjøre en forskjell, og at vi kan snu utviklingen om vi vil.

For når forfatteren, som i utgangspunktet ikke har hatt et brennende miljøengasjement, klarer å skildre utfordringene, og spre informasjon på en ny måte, vil flere enn meg forstå og våkne fra vår kollektive nummenhet.

Det gir håp! I boka jeg kjøpte med meg fra litteraturkvelden har Tiller skrevet «Stå på!». Hva annet alternativ har vi?

P.S. Sitatet i tittelen er hentet fra boka «Begynnelser».

heidi.fossland@gmail.com

Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Forfatterhilsen: Denne hilsenen fikk Heidi Fossland fra forfatteren i boka «Begynnelser».