Oppdal blir pusset opp. Likevel er en rusletur i det nye sentrum som å spasere på Tiller i Trondheim.

Oppdalingene forbereder seg til Fjell- og Fårikålfestivalen i helgen og vil skape kjærkomment folkeliv i en ellers død høstmåned. Samtidig innvier de det som på god oppdalsdialekt kalles shared space, en promenade langs det nye torget som strekker seg fra Domus via Auna-senteret til hotell Skifer.

Bygda har i mange år vært klar over at mens de har fantastiske fjell og flotte jordbruksområder, er ikke selve tettstedet mye å skryte av, for å si det mildt. Oppdalinger har selv kalt sentrum Norges styggeste veikryss.

Den kraftige ombyggingen av sentrum etter at E6 ble flyttet for to år siden, har ikke gjort det bedre. Folk som har bodd i Oppdal hele livet, sier de har problemer med å finne fram. Når lokalavisa Opp spør oppdalingene om hva som er det verste med stedet, svarer de gjerne «nye E6».

Den nye promenaden er blitt til fordi de som styrer, har innsett at noe må gjøres. Tanken er nok at den skal bli det sentrale møtestedet som hittil har manglet. Det spørs om det vil lykkes.

Noen kaller strekningen ei gågate, men den blir slett ingen gate, den har bygninger bare på den ene siden og ei enorm flate full av biler på den andre. Ei gate består av en vei og bygninger som ligger tett inntil hverandre på begge sider.

En slik strekning, der folk kan gå fra butikk til butikk, stikke innom en kafé og si hei til kjentfolk underveis, finnes ikke i Oppdal. Mangelen på ei gate, mangelen på et møtested som fungerer som tettstedets definitive sentrum, har vært Oppdals store problem i alle år. Problemet blir ikke mindre av at de får et shared space.

Strekningen har fått dette navnet fordi bilister, fotgjengere og syklister skal leve lykkelig side om side. Bilistene skal til og med underordne seg fotgjengerne.

Det blir noe helt nytt i Oppdal. Bygda har tilrettelagt for bilisme fra det øyeblikk bilrasjoneringen ble opphevet for nøyaktig 57 år siden. Bilveiene går på kryss og tvers, det er så mange parkeringsplasser i sentrum at det ser ut som om hver eneste innbygger har to hver. Bygningene ligger strødd omkring, tilsynelatende tilfeldig.

Oppdal er slett ikke alene om å ha et mislykket sentrum. Norsk tettstedsutvikling tok feil retning da privatbilismen skjøt fart på 60-tallet. I Oppdal startet problemene allerede rundt 1850, da veien ble flyttet ned i dalen, der den ligger nå. Stedet ble bygd opp rundt et veikryss. Senere kom jernbanestasjonen, som ble det andre tyngdepunktet.

Jordbruksbygda hadde ikke noe gammelt torg, ingen gammel tettbebyggelse. Et veikryss og en jernbanestasjon, steder der folk ikke oppholder seg lenger enn nødvendig, men beveger seg til og fra, ble tettstedets sentrale attraksjoner.

LES OGSÅ: I vinter ligger det an til at den omstridte skiløypa i Gjevilvassdalen blir åpen

Fra 60-tallet ble bilen viktigere og viktigere, og alt ble konstruert rundt den. Selv de siste årene, når vi er blitt klar over at et tettsted trenger helt andre kvaliteter, har den samme utviklingen fortsatt.

Da oppdalingene i 2008 kranglet om hvor nye E6 skulle bygges, sa daværende ordfører Ola Røtvei (Ap) til lokalavisa Opp at nye E6 endelig gir Oppdal muligheten til å satse på sentrumsutvikling.

– Vi må være villig til å tenke i nye baner. Det er ikke tilstrekkelig å ha fokus på trafikk og parkering. Oppdal må også ta seg fint ut for gjestene våre, sa ordføreren. Han lyktes ikke. Det er ikke lett å gi et tettsted et helt annet preg i løpet av få år.

Jeg har gått noen runder i Oppdal sentrum den siste tiden og fulgt med på utformingen av det nye torget. Hver gang har det slått meg; hvor i all verden skal jeg gå? Her er jo ikke annet enn rundkjøringer, veikryss, bilveier og enorme parkeringsplasser. Å rusle rundt i Oppdal sentrum er som å gå en tur på Tiller i Trondheim. Det er ingen steder å gå. Alt er tilrettelagt for at du skal kjøre bil.

Shared space kan kanskje bli en svale. Men den blir enslig, og den gjør ingen sommer.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Kan Melhus bli et hyggelig sted?