Følelser kan man ikke argumentere med, heller ikke de religiøse. Men man må vite at de er der. Så er det et stort spørsmål om man skal ta hensyn til dem eller ikke. Jeg tror det blir en av de store debattene i tida framover.

Forrige uke ble jeg veldig nysgjerrig på en ny restaurant som har kommet her i Trondheim; Bula Neobistro, som er drevet av Renee Fagerhøi, som vant TV2- konkurransen Top Chef i 2016. Den har fått oppslag både her i Adresseavisen og i hovedstadsavisene for sin bruk av religiøse symboler. På toalettene er veggene prydet av store, ikoniske bilder av Jesus og jomfru Maria, på henholdsvis herre – og dametoalettet, og på bordbrikkene har de et bilde av Jesu hjerte og hender som ber.

Dette har skapt reaksjoner – spesielt blant byens katolikker, som mener dette er nedlatende og respektløs bruk av deres religiøse symboler. Pater for St. Olav menighet i Trondheim, Egil Mogstad, kaller det tankeløst og stiller spørsmål om dette er bevisst, ond vilje. Det synes jeg er å gå for langt. At mennesker med religiøse følelser kan bli såret når de opplever at bilder og symboler som de mener hører hjemme i kirkerommet, blir tatt ut og brukt på denne måten, går det an å forstå. Å antyde onde hensikter hos den som har gjort det, er noe annet.

Les også: - De pisser på jomfru Maria

Som lutheraner har jeg ikke dette forholdet til bilder som objekt for tilbedelse. Vi feirer i år 500 år med reformasjon i Den norske kirke, og noe av arven vi bærer med oss etter Luther, er at den religiøse kunsten i kirkene for en stor del ble fjernet. Det var nesten bare korset som ble igjen av symboler i mange kirker. Nå var det bibelordet som skulle få all plass og oppmerksomhet i den religiøse praksis. Inngangen til det hellige var å lese i Bibelen, og det førte til en utøvelse av troen som i stor grad handlet om kunnskap og intellektuell erkjennelse. Om dette var en berikelse eller et tap, strides de lærde. Det var i hvert fall mye flott kirkekunst som gikk tapt, og vi mistet kroppen og sansene som åsted for religiøs erkjennelse et sted på veien.

Vi er ikke veldig gode på å forstå dette med religiøse følelser i vårt samfunn. Vi lever i et sekulært, pluralistisk samfunn, der religiøse symboler og følelsene som er knyttet til dem, har liten plass. Det ypperste eksemplet på det er reaksjonene knyttet til karikaturstriden rundt tegningene av profeten Muhammed for noen år tilbake. Den gjengse europeer lo av «disse hårsåre» muslimene, som reagerte på en måte som var helt uforståelig for oss, som ikke har noe forhold til religion.

Få med deg denne bildeserien: Sjekk hva folk skriver på veggene (usensurert)

Vi ser det samme i diskusjonene rundt regjeringens framlagte lovforslag om forbud mot heldekkende ansiktsplagg i utdanningsinstitusjonene. For de under 100 kvinnene det gjelder, er det sterke religiøse følelser forbundet med å bære dette plagget. Følelser som blir krenket, når den norske stat går så hardt ut. Det kan fort skape sterke motreaksjoner – med ringvirkninger langt utover den aktuelle saken. Følelser kan man ikke argumentere med, heller ikke de religiøse. Men man må vite at de er der. Så er det et stort spørsmål om man skal ta hensyn til dem eller ikke. Jeg tror det blir en av de store debattene i tida framover.

Vårt fremste religiøse symbol, korset, har for lengst blitt hentet ut av kirkerommet, og brukes sekulært i populærkulturen. Artisten Madonna (merk navnet), er et eksempel på det. Det har vi blitt så vant til at vi ikke lenger reagerer på det. Når en nyhetsoppleser på NRK, derimot, blir nektet å bære korset, da reagerer også vi med religiøse følelser. De samme religiøse følelsene rører på seg når debatten om skolegudstjenestene dukker opp til det kjedsommelige i nyhetsbildet hvert eneste år like før jul. Undersøkelser viser at over 70 prosent mener at vi bør beholde skolegudstjenestene. Så var vi ikke fullstendig sekulære likevel...

Opptatt av debatt? Les også: Vi er alltid til stede når det er kamp på Lerkendal

Mer debatt: I motsetning til i tv-serien, hadde jeg en litt utradisjonell måte å komme ut av skapet på

Tilbake til bildene i Bula Neobistro. Jeg velger å tolke bruken av disse utvetydige religiøse bildene som et uttrykk for en lengsel etter en åndelig dimensjon i tilværelsen. I lys av den billedfattige lutherske arven i vår religiøse tradisjon, og i lys av det sekulære samfunnet, synes jeg dette er uhyre interessant. Restaurantsjef Fagerhøi sier det også selv at hun ønsker å gi gjestene sine en åndelig opplevelse, og hun valgte å bruke bilder som hun var omgitt med hjemmefra i barndommen sin. Det er intet annet enn vakkert!

Så kommer vi jo ikke utenom hvorfor hun velger å bruke dem akkurat på do. Det er her den religiøse krenkelsen ligger, hos dem som ikke synes at dette er greit. Mitt teologiske ståsted er at Jesus brakte med seg en forståelse av menneskelivet, der det ikke lenger er deler av mennesket eller kroppen som er mer uren enn andre. Ergo kan vi ikke definere toalettet, der vi kvitter oss med maten, til et dårligere sted enn restauranten, der vi spiser den.

Gjør det noe at vi møter Jesus på veggen på vei inn til toalettet? Jeg ville blitt mest bekymret for privatlivets fred og krenkelse av intimsfæren. Jeg vet i hvert fall hvor jeg skal spise middag i neste uke. Noen som blir med?

Hør våre kommentatorer snakke om situasjonen etter valget, Oslo-pressens DAB-fortvilelse og regjeringens nikab-forslag

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter