De som bruker barndommen på å sitte ved skjermen, har godt av det. De blir bedre forberedt på voksenlivet enn foreldrene var.

Jeg synes det er vanskelig. Det er vanskelig med alt dette nye. Når det ikke er mulig å snakke til ungene fordi de er langt inne i en dataspillverden, er det vanskelig ikke å bli oppgitt. Nå folk nesten kolliderer med meg på åpen gate fordi de har nesen nedi en skjerm, er det vanskelig ikke å bli irritert.

Likevel: Jeg vet at jeg må godta det. Ungene vil ha stor nytte av skjermaktiviteten sin senere i livet. De er født inn i en verden som endrer seg så raskt at den virker fremmed for mange voksne. På ett viktig område er ungene flinkere enn foreldrene sine fra de er ganske små.

Medieforsker Elisabeth Staksrud sa til Adresseavisen fredag at norske barn er blant verdens mest avanserte brukere av digitale medier. Det er en god nyhet for alle foreldre som vil at det skal gå bra med ungene – og det blir en stor fordel for Norge etter oljen.

Det var verre før i tiden. Da jeg var ett år, var jeg strålende fornøyd hvis jeg klarte å lage lyd i rangla som hang på lekegrinda. Ettåringene i dag er mer avanserte. Som Adresseavisen fortalte fredag, er ettåringene godt i gang med å utforske en verden ingen visste noe om da jeg var på deres alder. De lar fingrene gli over Ipad-en, får den til å reagere og lærer nye ord.

Da jeg var ett år, hadde vi radio, men ikke TV. Skulle de voksne ringe noen, måtte de snakke med telefondamene på sentralbordet før de ble koblet videre. Nå bruker antakelig ungene smarttelefonen før de kan gå.

Barn som er født de siste årene, er født inn i en samfunnsomveltning på linje med den industrielle revolusjon. Digitaliseringen snur ikke bare opp ned på arbeidslivet, men også på hverdagslivet.

Foreldre og besteforeldre kan synes det er et ork, stadig å laste ned nye app-er og lære seg nye datasystemer. For ungene er det en like naturlig del av hverdagen som å kle på seg om morgenen. Småungene i dag kjenner seg igjen i byer de aldri har besøkt fordi de har vært der gjennom ulike dataspill. De sveiper med hånda over TV-skjermen for å bla videre til neste bilde fordi de kjenner Ipad-en bedre enn den gammelmodige TV-en.

Skjermene har dessuten gitt dem en verden de kan ha for seg selv, uten plagsom innblanding fra mor og far. Digitaliseringen har ført til et helt nytt generasjonsskille. At foreldre og besteforeldre er på Facebook mens ungene er på Snap og Insta, er bare en flik av den nye generasjonsmotsetningen.

LES OGSÅ: Barn oppsøker nyheter på nettet mer aktivt enn vi har trodd

Det er omtrent som den gangen jeg satt hjemme på gutterommet. Jeg var nettopp konfirmert (det var ingen vei utenom), og jeg hadde fått penger som jeg selvfølgelig brukte på et stereoanlegg. Jeg spilte Led Zeppelin høyt, og foreldrene mine forsto ikke et kvekk. For folk som var vant til Jens Book-Jenssen, måtte det høres fryktelig ut. Men de lot meg holde på.

I dag konfirmerer de unge seg for å få penger til PC. Mange av dem vil ha en som er stor, stasjonær og full av kraft, slik at dataspillene blir helt fri for forsinkelser. Bak en slik maskin, med headsetet godt plassert over ørene, kan de gå inn i en verden som gamlingene verken forstår eller har noe med.

Skal vi la dem holde på, slik foreldrene mine lot meg holde på, eller skal vi forlange at de må gjøre noe «fornuftig» i tillegg? Skal vi jage dem ut på fjelltur og joggetur, tvangsinnmelde dem i speideren og tvinge dem til å lese papirbøker?

Nei. Det går ikke. Vi skal selvfølgelig bry oss, være til stede, følge med på spillene de spiller og være åpne for å snakke om problemene som den digitale hverdagen kan by på. Vi må til og med prøve å få dem ut i frisk luft. Men vi må også holde avstand og la dem ha noe eget. Som Ibsen kunne sagt: Tar du mobilen fra et gjennomsnittsbarn, tar du lykken fra det med det samme.

LES OGSÅ: Porno er blitt mer tilgjengelig for barn på internett

Vi foreldre må godta at det har skjedd et tidsskille: Da vi var unge, fikk vi kjeft av mor og far fordi vi var ute og slang og aldri var hjemme. Nå kjefter vi selv på ungene fordi de alltid er hjemme og aldri er ute og slenger.

Vi kan ikke oppføre oss slik enkelte gjorde da damplokomotivene begynte å rulle gjennom verden på 1800-tallet. De regnet med at jernbanen ville få oss til å gå fra forstanden, siden menneskene ikke er skapt for å bevege seg så fort. Vi er heller ikke skapt for å krype sammen bak en skjerm dagen lang. Men skulle vi bare gjøre det vi fysisk sett er skapt for, hadde vi fortsatt vært jegere og samlere.

Barn og unge bruker tre ganger mer tid på internett i dag enn for ti år siden. Det kan hende nettet og spillene svekker konsentrasjonsevnen hos noen, at enkelte blir så avhengig av kjappe stimuli at de ikke orker å lese lengre tekster. Men på Dagsrevyen denne uka møtte vi den 12 år gamle japaneren Bao Nakashima, som gjør internasjonal suksess med ei bok med visdomsord. Han var inspirert av dataspill da han skrev.

Vi får la dem holde på. Hvis mor mi en dag hadde kommet inn på gutterommet og sagt at hun hadde begynt å digge Led Zeppelin, ville jeg blitt sur. - Hold deg til Gluntan, hadde jeg svart og skrudd opp lyden på «Black Dog».

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Jentene er flinkest og mest pliktoppfyllende. De er også mer deprimert enn guttene. Det har en sammenheng