Trodde aldri jeg skulle savne myggstikk og kleggbitt, men nå savner jeg kløen. Sommeren passerte uten insektplage.
Forresten; når måtte du sist stoppe bilen for å rengjøre frontruta på bilen for insekter? Har du tenkt på det?
Hvor ble det av alle insektene? Tanken har slått meg flere ganger de senere årene. Insektene var en sann plage på mitt feriested. Særlig sommerkveldene med en sky av knott rundt hodet. Å vise bar hud var en invitasjon til klegg og brems, for ikke å snakke om myggen.
En sommer skulle jeg hjelpe far med å utbedre hytteveien for bilen vår, en Saab av 60-tallsmodell. Slike oppgaver løste vi med spett, hakke og spade på den tiden. Jeg har ennå vonde minner om insektene som angrep fra alle kanter. Far var tilsynelatende immun. Han klasket i hjel en og annen klegg, men ellers lot han insektene suge blod. Jeg brukte mer energi på å slåss med insekt, enn på å bygge vei.
- Det er nesten ikke insekter lenger
Sommerkveldene har blitt stadig mer behagelige. Til og med det å sitte musestille på hjortepost er blitt mulig, for insektplagen er betydelig redusert.
Hva skjer rundt oss? Svaret kom i den tyske undersøkelsen som fortalte oss at 75 prosent av insektene er forsvunnet siden 1990. Tenk på den! Tre av fire insekter er borte, og tallet er fra målinger i 63 naturreservater. Situasjonen er trolig verre i jordbruks- og urbane områder.
Vi har lenge lest bekymringen om at biene, de som jobber så iherdig for at vi skal ha mat på bordet, dør i raskt tempo. Vi trodde trusselen var begrenset til denne ene insektgruppen. Nå vet vi bedre. Alle insekter er berørt: biller, sommerfugler, mygg og maur. Vi er vitne til en massiv død hos den mest suksessrike gruppen i dyreriket.
Jeg leser at det skal finnes noe sånt som tre trillioner (tre millioner billioner) insekter rundt oss. Tallet blir forståelig først når vi får oss forklart at det tilsvarer 13 tonn insekter på hvert menneske.
Er det nå så farlig om disse plagsomme krypene forsvinner?
Vi kan nok klare oss uten en del arter, men andre er livsviktige og summen av insekter er avgjørende for livet på jorden. Biene pollinerer en tredel av all mat. Uten dem blir det hungersnød. Billene forvandler dødt materiale til jord og ny næring. Uten insektene kan vi drukne i dritt og dødt materiale.
Få har beskrevet vår relasjon til krypene bedre enn Harvard-biologen Edward O. Wilson i boka «The Creation – An Appeal to Save Life on Earth»: «Vi mennesker trenger insekter for å overleve, men insektene trenger ikke oss. Dersom mennesket forsvant i morgen, er det lite sannsynlig at et eneste insekt ville dø ut av den grunn, med unntak av tre varianter av hode- og kroppslus. (…) Hvis derimot insektene skulle forsvinne, ville landjorda ganske snart kollapse i kaos.»
Jeg er glad i sjokolade, men visste ikke at jeg kan takke et knøttlite insekt for at jeg får den søte smaken på tunga. Sjokoladeknotten er en av få insekter som klarer å klatre inn i kakaoblomsten og pollinere den, slik at vi får sjokolade.
Et annet eksempel som forteller hvor viktig de små krypene er, skriver seg tilbake til koloniseringen av Australia. Britene hadde med seg en okse, fire kyr og en kalv i 1788. Etter hvert ble buskapen stor og skapte et uventet problem. Australske møkkbiller taklet bare tørr møkk fra kenguruene. Kurukene ble liggende som døde skorper som kvalte gresset. 2000 dekar beiteland forsvant hvert år og enorme mengder fluer ble en alvorlig plage. Redningen ble å importere flere titalls arter møkkbiller fra Europa.
Eksemplet forteller litt om hvordan en verden uten insekter kan bli. Vi kan forestille oss en uutholdelig stank, terrenget blir ufremkommelig, og vekstene dør fordi insektene ikke hjelper dem å omdanne dødt materiale til næring. Insektene er basisen i tusenvis av matkjeder.
Så hvem har skylden for denne krisen?
Sprøytemidler i landbruket er en åpenbar årsak. Og nå kjenner jeg et snev av dårlig samvittighet for min beskjedne bruk av Roundup. Det skal det bli slutt på! Produsentene av plantevernmidler påvirker bonden med sin reklame, men en FN-rapport hevder at nødvendigheten av giftstoffer er en myte.
Det industrialiserte landbruket er en annen årsak til insektenes Armageddon. Ensidig produksjon gjør store arealer uegnet for småkrypene. En stor kornåker er nærmest som en ørken å regne for insekter. I tillegg tar asfaltering og urbanisering store leveområder.
Er insektdøden en trussel mot vår eksistens på jorden, eller bare noe forbigående? Tar vi denne utfordringen på alvor, eller skal vi kjøre på like hensynsløst? Noen vil ha det til at det massive insekttapet er en like stor trussel som klimakrisen. Jeg skulle ønske vi reagerte raskere på denne utfordringen enn klimakrisen. Det finnes nok av eksempler på at en raskt nedadgående kurve, plutselig ender i kollaps.
Jeg skal glede meg over det neste myggstikket som et bevis for at jeg lever i en noenlunde sunn verden. Om jeg en gang i fremtiden må stanse bilen for å rengjøre frontruta for insektlik, skal det være en fornøyelse.