Kristian Seltun ser ut til å stå løpet ut. Trøndelag Teater vil spille i norgestoppen også i neste sesong.
Trøndelag Teaters repertoar for 2018 inneholder både Ibsen, «Spelemann på taket» og annet kjent stoff. De som er opptatt av at teatret skal nå ut til et stort og bredt publikum, kan likevel bli skeptiske når de ser at de to første oppsetningene i Prinsens gate i 2018 blir «Kong Ubu» av Alfred Jarry og «Sluttspill» av Samuel Beckett.
De kan ta det med ro. Hvis det er noe Seltun har klart i løpet av sin periode som teatersjef, er det å nå ut til et overraskende stort publikum med stykker som ellers blir oppfattet som sære og vanskelige. Ensemblet på Trøndelag Teater presterer ofte best når stoffet gir motstand. Derfor har de spilt seg opp i toppen av eliteserien de siste årene.
Ett eksempel er Friedrich Dürrenmatts «Besøk av en gammel dame», som fikk et stort publikum på Hovedscenen i 2014. Dürrenmatt, hvem er det, tenkte nok noen, men de kjøpte billett likevel, for de er blitt vant til at på Trøndelag Teater kan man få fine opplevelser selv om man ikke kjenner stoffet på forhånd.
Seltun har fått flere trøndere til å ta sjansen på det ukjente. Det er godt gjort, det.
Siden han gjennom mange år har bygget opp publikums tillit, kan Seltun også gjøre noe så dristig som å sette opp «Kong Ubu» på Hovedscenen. Som han selv var inne på da han mandag presenterte repertoaret for 2018: «Kong Ubu» er ikke et stykke man setter opp på Hovedscenen. Det er tøft at teatret likevel gjør det.
Den slovenske regissøren Tomi Janežič og hans medarbeidere setter opp stykket. Den samme gjengen sto bak «Doppler», og det er grunn til å vente en løssluppen teaterlek med alvor i bunnen.
Derfor trenger nok ikke publikum bekymre seg over at «Kong Ubu» er skrevet av en fransk symbolist, Alfred Jarry. Stykket var så skandaløst at det ble tatt av plakaten umiddelbart etter premieren i 1896. Det var forut for sin tid, men fikk senere stor innflytelse og inspirerte dramatikere som Samuel Beckett. Hans «Sluttspill» blir satt opp på Gamle Scene samtidig.
Det blir en tung start på året med både Beckett og Jarry i januar, kunne man tenkt. Men Trøndelag Teater har i Seltuns sjefstid fått trening i å sette opp krevende dramatikk på en stimulerende måte. Det er nok også noe av årsaken til at teatret har klart å tiltrekke seg mange flere unge publikummere de siste par årene.
I tillegg til at flere er blitt nysgjerrige på det som skjer i Prinsens gate, har en serie kritikersuksesser og Hedda-priser bidratt til at forventningene til Kristian Seltuns niende og siste år i sjefsstolen er høye. I disse dager spiller teatret attpåtil gode oppsetninger av to av verdens beste stykker samtidig: «Vildanden» og «Glassmenasjeriet». Kan teatersjefen toppe dette før han går over til et annet lag?
Det gjenstår selvfølgelig å se, men på papiret ser 2018 lovende ut, selv om repertoaret har et par mangler. Året ser ut til å bli en oppsummering av det han har holdt på med siden 2010.
Vi får mer Ibsen. Bortsett fra Nationaltheatret er Trøndelag Teater den scenen i Norge som har spilt Ibsen aller mest. Denne gangen er turen kommet til «Byggmester Solness», som i 1893 hadde norgespremiere i Trondheim etter verdenspremieren i London året før.
Vi få mer Dürrenmatt, denne gangen komedien «Meteoren», om en forfatter som dør og gjenoppstår mot sin vilje.
Vi får «Spelemann på taket», en musikal selv de som ikke liker musikaler, kan like. Trond-Ove Skrødal spiller Tevje, og han får også rollen som Didrik Dale i Olav Duuns «Medmenneske» på Hovedscenen.
Duun blir den eneste trønderske forfatteren på Trøndelag Teater neste år, hvis vi ser bort fra Mads Bones og co, som skal lage en ny versjon av «Nøtteknekkeren». Trønderske samtidsforfattere som Erlend Loe og Carl Frode Tiller har stått bak høydepunkter i Prinsens gate de siste årene, og vi skulle gjerne opplevd noe liknende neste år.
Et annet savn på repertoaret er flere tilbud til familier og barn. Akkurat nå går «Søndagsskolen». Deretter ser det ut til at barna må vente helt til den nye «Nøtteknekkeren» får premiere om ett år. Det er for lenge.