Funkisboliger popper opp i hagene. Nabokranglen øker. Byen vokser. Det samme gjør konfliktene når boligområder fortettes. Hvem ser det store bildet?
Et bygg her og et bygg der. På den måten forandres hele byen, uten at noen ser helheten og utviklingen over tid. Viljen til å bevare områdenes særpreg og til å bremse når naboen vil bygge i hagen, er for liten.
Hittil i år har byen vokst med 2383 innbyggere. Trondheim øker mest av alle landets byer. Alle skal ha et sted å bo. Til nå i 2017 er det tatt i bruk 1 640 nye boliger, viser tall fra rådmannens orientering om befolkningsutvikling og boligbygging. Saken ble behandlet i formannskapet tirsdag.
Beboere på Byåsen vant kampen mot nye boliger
Ordfører Rita Ottervik sier til Adresseavisen at hun ikke ser noen negative konsekvenser av at byen vokser så raskt. Da burde hun tatt seg en tur ut i bydelene der naboer ligger i krangel om nye boliger som popper opp i hagene. Kanskje burde hun også tatt en titt på saklista til bygningsrådet der klagesakene står i kø. Det er bra at stadig flere vil bo, jobbe og studere her, men det har sin pris å fortette i eksisterende boligområder.
Politikerne er enige om at fortetting er en del av løsningen. Det har de rett i, men det må skje med klokskap, forsiktighet og med krav om løsninger som demper konflikter og ikke ødelegger et områdes særpreg. I den store sammenhengen løses ikke byens utfordringer ved at det popper opp en firemannsbolig i hagene her og der.
Det er åpenbart fornuftig å sørge for en utvikling som forhindrer at byen eser ut i omfang. All vekst kan ikke skje gjennom å legge de nye boligene til nye områder, utenfor dagens bebyggelse. Men klattvis utbygging kan være mer egnet til å ødelegge en bydel, enn til å løse boligmangelen.
LES OGSÅ (KOMMENTAR): Ja visst gjør det vondt når byen vokser
I en rekke boligområder ser vi nye boligprosjekter dukke opp. Gamle hus rives og erstattes med større, hageflekker blir gjort om til boligtomter. Utviklingen er drevet frem av entreprenører som kan bygge tett og stort og på den måten skape lønnsomme prosjekter. Huseiere med en stor hage kan utnytte kommunens ønske om fortetting ved å bygge i hagen, gjerne med utleieenheter som er med på å finansiere byggeprosjektet.
Alt kan ikke bli som før i en by som vokser hele tiden. Vi må kanskje tåle at naboen rykker noen meter nærmere og at det blir en skygge på tomta som ikke var der før. Men det må skje helhetlig, i en fornuftig skala og med en plan som sikrer at særpreget i området ikke forsvinner.
Vil bygge lavblokker i eplehage
Dagens fortetting fører til at grønne områder forsvinner, antall biler i gata mangedobles, skoleveiene blir farligere og hele nabolaget endres – stykkevis og delt. Det skjer uten at noen i styre og stell har en overordnet plan for om området som helhet tåler en slik endring, eller om infrastrukturen er dimensjonert for endringen. Politikerne og administrasjonen vurderer om områdets skolekapasitet er god nok til å takle nye boliger. I planene ligger det også vurderinger om områdets særpreg endres i for stor grad.
Men det er vanskelig å se hele bildet når prosjektene bankes gjennom i bygningsrådet som enkeltsaker. Etter noen år har et lite område i enden av en vei fått doblet antall innbyggere, boliger og biler.
LES OGSÅ: Frykter boligstrøk på Singsaker raseres av nye boliger
I årene som kommer trenger Trondheim kommune langt flere boliger. Og det finnes nok areal allerede som kan bli nye boligområder. Kapasiteten er der for å takle økningen i befolkningen. Problemet er at en utbygger fristes mer av å bygge på dyrka mark utenfor byen, enn på områdene som allerede er regulert. Utfordringen i byen handler mest om finne nye næringsområder, slik at industri i Midtbyen kan flyttes ut så folk kan flytte inn.
Såkalt eplehage-fortetting blir som en fis i en fraukjeller. Det ødelegger dagens særpreg, mer enn det løser utfordringene. Folks behov for et hjem krever en langt mer aktiv holdning til byutvikling enn å pakke nye boliger inn i hagene. Noen vil bo i Midtbyen, andre søker seg heller til bydelene med grønne flekker, nærhet til marka og litt armslag mot naboen. Også i en by som vokser, må det være plass til de som vil bo i blokk, i byen og i områder der det finnes hager og en grønn flekk med ei furu.
Likevel kommer noen hager til å ryke i årene som kommer, det kommer til å bli flere nabokrangler og klagesaker i bygningsrådet over nybygg som skygger for sola og utsikten. Da trenger vi politikere og saksbehandlere ikke bare ser hver enkelt av de nye funkisvillaene, men faktisk hele skogen av dem.
LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER
HØR ADRESSEAVISENS KOMMENTATORER DISKUTERE I VÅR PODKAST «OMADRESSERT»