I høyere utdanning har matematikk blitt den nye latinen, lakmustesten på vett og forstand. Strengere krav til karakter i matematikk stilles nå til de som vil bli sykepleiere og lærere. Men matematikken gjør seg også gjeldende i Livets høgskole.
Det var ikke tvil. Utsagnet var godt begrunna i empiri. Mannen som serverte det bar alle kjennetegn på solid og relevant kompetanse på fagfeltet. Da skal man lytte.
Det var en mild dag i mai. Jeg var i ferd med å passere en pub med britisk preg i Trondheim. Vi var forbi den delen av sesongen da det å ta en utepils handler om like deler trass og håp. Det var lyst og behagelig som skummet på en veltappa bitter ale, og det gjorde sitt til at fortausserveringa gikk strykende og skummende. Både bordene og gjestene var litt over halvfulle. Både dagen og gjestene var sånn litt over middagshøyden.
Les også: Årets beste juleøl 2017
Selv om været var mildt og tørt, var det lokale klimaet likevel på en måte kaldt og fuktig. Dugget klamret seg til glassene. Noen av gjestene var allerede en smule påseilet, og siden vi befant oss om lag en kabellengde fra seilbåtene i Kanalen, kan man si at utsagnet kom til meg fra litt bakenom tvers.
En røslig og rødmusset kar med bayerfarga hår og stoutfarga T-skjorte tok på kapteinsaktig vis oppmerksomheten til de andre rundt bordet, satte verbalt sjøbein og sa med bestemt og ustø stemme: «No ska’ du hør hær. Halvlitra, det må du itj finn på å drikk i partall! Da bli’ det bærre krøll!»
Dette var ikke storm i et ølglass. Kapteinen var med ett professor. Fortausbordet var et kateter og stolen var en lærestol. Jeg fikk et kort glimt av forskningsbasert forelesning i anvendt pilsteori. Den faglige visdommen ble ytra med det største alvor, med autoritet og pondus. Særlig pondus.
Opptatt av debatt? Les: Man kan ikke forlate gutten i kulden, uten å vite om han blir kjørt til skolen i det hele tatt
Det var ikke mulig å ikke småhumre mens jeg runda hjørnet og ut av hørevidde. Jeg har jo hørt en del og selv tenkt noe om fagfeltet rusteknisk opplegg.
Vi er mange som har fått presentert merkelige hypoteser om effekten av henholdsvis brunt og blankt brennevin, ulike konsekvenser av rekkefølge på øl og vin, gjerne uttalt av folk som drikker som svin. Men jeg kan ikke erindre å ha vært borti en så konsekvent matematisk tilnærming til fagfeltet som mannen ved bordet på fortauet i Nordre gate formulerte.
Det var rett nok ikke snakk om svært avansert matematikk. Det handla ikke om integral eller vektorer i rommet, ikke et rap om trigonometri, polynomdivisjon eller derivasjon. Med stor velvilje kunne man muligens tolke de våte merkene på bordet der glassene hadde stått som ringteori i praksis. Men om teorien var lite tufta på avansert matematikk, kompenserte den for det med å være strengt konsekvent. Oddetall. Ikke partall. For da blir det bare krøll. Så enkelt. Så strengt.
Mer debatt: Etter tre timer og stor frustrasjon sa jeg at jeg ikke var interessert i å betale for annet enn klippen
Og vi kan bare ane hvilken innsats – både av personlig og pekuniær art – som må ligge bak forskningsarbeidet som munner ut i en slik teori. Det var neppe finansiert av Forskningsrådet. Men han hadde opplagt hatt råd til egenfinansiering. Hvilke metodiske utfordringer! Hvert enkelt forsøk på å teste hypotesen var muligens innledningsvis prega av en munnfull subjektivitet. Men jeg er overbevist om at samtlige endte i kontrollerte dobbel blindtester. Dobbel sveiseblindtest? Eller helst et oddetall, kanskje. Men: Holder teorien vann? Neppe.
Av folkehelsehensyn er det nok greit om det dominerende fagmiljøet holder seg til denne partall/oddetall-diskusjonen. For hva om pilsteoretikerne skulle velge en annen hypotese? Hva om man skulle forske seg fram til å kunne hevde at «halvlitra, det må du itj finn på å drikk i no ainna enn primtall! Da bli’ det bare krøll!»?
For, som vi alle vet: «En øl» er greit, men en klisjé. To og tre er «et par øl», og det glir lett ned. Fem er en foppalkamp, muligens med ekstraomganger. Sju er en fest, og fest er best i test. Men med elleve begynner det å bli drøyt og dyrt og todagers. 13? 17? 19? 23? 29? Da begynner det å lukte bryggeri.
Hør våre kommentatorer og gjest Tord Lien snakke om sukker, budsjett og hårvask.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
