Læring bygger på læring og det trengs tiltak nå. Barna som er under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver i barneskolen må få hjelp. De må satses på!

Mari på ti år trenger spesialundervisning fordi hun sliter med dysleksi. Dysleksien fører til at hun synes det er vanskelig å lese og forme ord, men Mari er den dyktigste i matte. Martin på ti år er kjempeflink i samfunnsfag, men pga. ADHD trenger han spesialundervisning fordi han sliter med å konsentrere seg. Nina på sju år er en mester i norsk, og elsker å skrive tekster, men hun trenger spesialundervisning fordi hun er kronisk syk og pga. smerter og sykehusopphold henger hun etter på skolen.

Sebastian på fem skal begynne på skolen. Moren hans er bekymret, hun ser at sønnen sliter med å lære, men skjønner ikke hvorfor eller hvordan. Hun ser så store ressurser i sønnen sin, og er redd andre ikke ser dem.

I dag har 30 prosent av alle barn lærevansker, det er dokumentert i nettportalen for psykisk helse at mange av foreldrene og barna selv aldri får vite at de har en lærevanske. De får heller ikke vite at det er en lærevanske som det er mulig å fungere normalt med, ved hjelp av riktig tilrettelegging.

Flere av disse barna føler også at andre ser på dem som dumme, mindre begavede eller lite flinke, og dette gir disse barna lav selvtillit. Dokumentasjonen fra nettportalen viser at barn med lærevansker er overrepresentert blant de som dropper ut av skolen, de som er arbeidsledige, og de som må gå på uføretrygd.

Man kan hjelpe disse barna, men sannheten er at de ikke får den hjelpen de fortjener og trenger. Utdanningsforbundet viser til at tallet på ufaglærte assistenter nærmer seg antall lærere. Barna med lærevansker blir satt i et rom sammen med andre som «dem». De blir satt merkelapper på som, «dumme», «teite», «bråkete», «byrder» og «problembarn» av sine egne lærere og av samfunnet rundt.

Disse barna får ikke hjelp fordi det ikke er nok ressurser. Det innvilges ikke nok penger til spesialundervisning til de yngste barna, det innvilges ikke nok penger til at disse barna blir sett, hørt og verdsatt. Barna som ligger under bekymringsgrensen på kartleggingsprøven i første klasse får ikke den sjansen de skulle fått. Dum, teit, bråkete, byrder?

Nei.

Jeg vet selv hvordan det er å bli møtt med merkelapper. Jeg sitter i rullestol og allerede fra første klasse hadde ikke læreren troen på at jeg kunne bli en ressurs for samfunnet. Det skjedde flere ganger at jeg ikke fikk ordet da jeg rakk opp hånden. Og lærerne ble overrasket når de så prøvene jeg leverte inn.

LES OGSÅ: Flere menn i barnehagen

Det handler om å få lov til å bruke sine ressurser og føle at man er bra nok. Mange av barna som bærer på noe «ekstra» får aldri den sjansen. Allerede fra første klasse blir disse barna plassert i en kategori. En kategori som de ikke fortjener. Dette er barn med drømmer og ambisjoner på lik linje som alle andre, men gjennom det å aldri bli trodd på, så mister de motet. Derfor tar jeg nå opp kampen for disse barna, fordi det er de som skal bygge fremtiden.

Et av fire barn dropper ut av videregående skole. Dette er røde varsellamper som viser at det starter i tidlig alder. Det starter med seksåringene. Læring bygger på læring og det trengs tiltak nå, barna som er under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver i barneskolen må få hjelp. De må satses på! Det trengs flere ressurser i spesialundervisningen, det trengs mer kunnskap og flere lærere. Nina, Sebastian, Mari og Martin er med i et løp, de er uheldig og havner bak de andre. De løper alt de klarer, latteren forsvinner, smilet blekner og øynene lukker seg. De faller hardt, klarer ikke å ta igjen de andre, klarer ikke å reise seg igjen.

LES OGSÅ :Kronikk i Adresseavisen 3.11.2017 om private barnehager

LES OGSÅ: Norsk barnehagepolitikk er en suksess

Ett av fire barn.

Det handler ikke om tall, målinger eller prestasjoner. Det handler om at man aldri må kategorisere et barn. Bare fordi det barnet trenger en hånd for å reise seg igjen, blir det i dag sett ned på. Det er ikke greit.

I min by skal ingen barn være byrder, utenforstående eller tapere.

I min by skal ingen barn bli usynlig.

I min by skal alle barn få stråle.