Hvor lenge skal en skole i krise seile sin egen sjø før kommunens ledelse ordner opp?

Situasjonen ved en skole i Trondheim, som Adresseavisen nå avdekker, gir grunn til alvorlig bekymring.

Uro, konflikter, mobbing og vold. Elever som søker seg vekk, lærere som sier opp, foreldre som varsler om uholdbare tilstander uten at noen ser ut til å være i stand til å gjøre noe med problemene. Foreldrerepresentanter og skolens FAU mener situasjonen er så alvorlig at den er skadelig for barnas læringsmiljø.

Adresseavisen har gått grundig inn i forholdene ved en kriserammet skole i kommunen, og det som kommer frem er urovekkende. Verken skolens ledelse, eller skoleledelsen i Trondheim kommune, ser ut til å være i stand til å komme opp med løsninger. Deres jobb er å sikrer elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, slik kommunens mål for skolen slår fast.

Adresseavisens undersøkelser viser blant annet: En skolehverdag preget av uro, vold mellom elever og mot lærere og et alvorlig mobbeproblem. Elever slutter og søker seg over til private skoler. Mange lærere som slutter, noe som igjen skaper en situasjon med mange vikarer og ustabile undervisningsforhold. Sykefraværet har til tider vært høyt. I flere rapporter beskrives hverdagen og miljøet på skolen som fullstendig uholdbart.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Skremmende tall fra trondheimsskolene

Elevene og deres hverdag preges av at skolen er i krise. Det gjør selvfølgelig også arbeidsmiljøet til de ansatte. Lærere som søker seg vekk, stor bruk av vikarer og et til tider høyt sykefravær er med på å tegne et dystert bilde av skolehverdagen. Mangelfull ledelse i klasserommet, dårlig samarbeid mellom skolen og hjemmet, mangelfull oppfølging av elever med spesielle behov og respektproblemer blir naturligvis en konsekvens når rammene rundt skolehverdagen er så mangelfulle som her.

Bekymringsmeldingene kom inn allerede for halvannet år siden. Det er iverksatt tiltaksplaner, tilført ressurser til skoleledelsen og holdt en rekke møter for å endre på forholdene. Likevel oppfattes situasjonen ved skolen som mer alvorlig og konfliktfylt i dag, enn den gjorde da denne prosessen tok til.

Ting tar tid, hevdes det fra kommunens administrative ledelse. Det kan så være, men halvannet år er uansett for lang tid å vente for elevene som går på en skole i krise. Kommunen har ikke klart å skape forståelse hos foreldrene og ansatte for at de tar problemene på alvor, og at det jobbes målrettet mot en bedring på komplekse utfordringer.

Alle konflikter har flere sider. Det finnes sjelden en enkeltårsak eller enkeltperson som kan forklare hva som har gått galt. Men rapportene om alvorlige problemer er omfattende, graverende og godt dokumenterte. Det går frem av interne notater at alle parter ved skolen er enige i at vi her snakker om en skole i krise. Men likevel vokser problemene. Det er en situasjon som den administrative ledelsen, og i siste instans den politiske ledelsen i Trondheim, må stå til rette for. Det er ledelsens ansvar, både på denne skolen og i den kommunale administrasjonen, å sørge for at problemer løses, at avviksmeldinger lukkes og at snøballen av konflikter ikke fortsetter å rulle.

De mange hundre elevene ved denne aktuelle skolen har vært nødt til å gå på skole i et miljø som er preget av konflikter mellom voksne som ikke har lyktes med å skape trygge rammer for læring og trivsel. Det er alvorlig. Alle skoler har interne utfordringer, vanskelige elever, tilfeller av mobbing og vold mellom elever og mot lærere. Men en dysfunksjonell skole som ikke løser problemene i egen organisasjon, vil være helt ute av stand til å håndtere elevenes behov og utfordringer.

Til syvende og sist ligger ansvaret for kvaliteten og tryggheten i skolene våre på det politiske bordet. For ofte har vi sett at den politiske ledelsen i Trondheim skyver administrasjonen foran seg når problemer og mangler skal forklares. Det er en lite kledelig strategi for et politisk flertall. Når administrasjonen ikke klarer å finne løsningene, kan ikke ordføreren og formannskapet sitte stille og se på.

Elever, foreldre, lærere og ledelsen på denne skolen trenger ikke flere planer og tiltak, de trenger løsninger som fungerer. Og de trenger det nå.

LES FLERE KOMMENTARER FRA HARRY TILLER HER