Å lage jul fordrer innkjøp – det er oftest gjort med kjærlighet. Å heve den moralske pekefingeren overfor dette forbruket er å underkjenne intensjonen bak.
Noe av det mest forutsigbare som finnes er moralsk indignasjon over shopping generelt og Black Friday- og juleshopping spesielt. Den moralske pekefingeren spretter liksom opp helt av seg selv. Det er ingen tvil om at forbrukersamfunnet har sine negative sider. Vårt overforbruk skaper miljø- og klimaproblemer som truer vår – eller verre – andres eksistens. I tillegg kommer det faktum at forbruksvarer ofte produseres under forhold som er langt under de krav vi stiller til arbeidslivet i vårt eget land. Det er med andre ord all grunn til å heve den moralske pekefingeren.
LES OGSÅ: Idiotiske kvinner
Det er først og fremst det hedonistiske forbruket vi automatisk kritiserer. Det forbruket som handler om ren behovstilfredsstillelse og nytelse for egen del, og som kan oppsummeres i 1990-tallets sjamporeklame «fordi du fortjener det». Vi har sjeldent fortjent det. Vi har bare penger nok til å kunne unne oss det – eller kredittkort og forbrukslån med mulighet til å få det vi strengt tatt ikke har råd til. Det forbruket som er drevet av ønske om å vise status.
Ikke bare hever vi den moralske pekefingeren overfor shopping, vi viser avsky. Som en i et innlegg i Klassekampen 9. november skriver i et nådeløst oppgjør med Black Friday: «butikkene fylles opp som hønsehus», hvor «ynkelige mennesker glefsar til seg ubrukelege produkt som om det skulle vore matrasjonar under krigen». Med større forbrukerforakt er det vanskelig å uttrykke seg.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Gutta i stormtroppen var slappere enn de spreke jentene i dag
Forbruk er imidlertid et mangefasettert fenomen og kan derfor ikke forstås ut fra ett perspektiv alene. Overfor det politiske eller etiske forbruket, hvor blikket rettes utover mot andre enn oss selv, hever vi ingen moralsk pekefinger. Snarere tvert imot – det er et forbruk vi oppmuntres til.
Nå, noen dager før jul – la meg bruke anledningen til å løfte fram et annet perspektiv på forbruk. Nemlig som et uttrykk for omsorg og kjærlighet, men dette er et perspektiv på forbruk vi sjelden minnes på. Den britiske sosialantropologen Daniel Millers forskning viser imidlertid at forbruk ofte er motivert ut fra omsorg og kjærlighet for de vi har rundt oss.
Miller har i sine studier fulgt britiske kvinner i deres hverdag – en hverdag hvor forbruk er en sentral aktivitet. Slik er det for de fleste av oss. Forbruk, det være seg shopping eller handling, er ifølge Miller arbeid. Det er en forskjell på bruken av de to tilsynelatende like begrepene. Vi kan for eksempel tilbringe en hel dag med shopping uten å kjøpe noe som helst. Vi shopper klær og interiør, men aldri mat. Matvarer er noe vi handler. Ingen av oss har noen gang brukt en hel dag på å gå fra dagligvarebutikk til dagligvarebutikk, for så å komme tomhendt tilbake. Går vi inn i en er det for å handle mat. Det er altså noe annet en shopping, men begge deler er arbeid. Noe vi gjør for de vi bor sammen med. Eller for venner og gjester. Det er omsorg for andre.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ti ting du bør gjøre på julebordet
Omsorgen omhandler alt fra innkjøp som skaper et koselig hjem og gode måltider, til praktiske kjøp som letter livet for de vi lever sammen med. Og selvsagt gaver. Dette er omsorgsarbeid som i stor grad utøves av kvinner, men som sjelden anerkjennes. Det handler ikke om å synliggjøre status og det er innkjøp som er rettet utover egen nytelse. Å lage jul fordrer innkjøp – det er oftest gjort med kjærlighet og et ønske om å skape noe positivt for andre. Det innbefatter alt fra talglys og servietter, til mat og klær. Å heve den moralske pekefingeren overfor dette forbruket er å underkjenne intensjonen bak.
I et slikt perspektiv er forbruk å bygge og vedlikeholde relasjoner til mennesker vi bryr oss om og føler ansvar for. Mange bruker i disse dager mye tid på å finne den rette gaven. Gaven du føler deg trygg på at mottakeren vil sette pris på. Når mange av oss «har alt» – selv i ung alder – blir omsorgsjobben vanskeligere å utføre. Det blir stress og ork. Og der spratt jammen meg den moralske pekefingeren opp igjen.
Hør våre kommentatorer og gjest Erling Moe snakke om Venstre-bråk, sykkelbråk og Nobel-bråk
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
