Bydelssjekken: Vi undersøker livet i ti utvalgte bydeler i Trondheim: Utleira, Ranheim, Lade, Sjetnmarka, Kolstad, Byåsen, Tyholt, Trolla, Byneset og sentrum.

Om ti år kan Ranheim ha 28 000 innbyggere, men ingen vet hvor sentrum er.

- Vi ønsker oss et skikkelig bydelssentrum, og vi mener kommunen må planlegge for ett bydelssentrum, ikke mange små sentra. Det sier ranheimsfolk, engasjert i foreningen Ranheim inn i framtida.

Sentrumsbenken

På en benk inne i butikksenteret på Grilstad har fem foreningsfolk samlet seg. Ifølge dem er dette det nærmeste Ranheim kommer et bydelssentrum med et møtested for folk i området. Men når de har møter i foreningen er det ofte på restauranten Romantica ved Trægården et par kilometer unna. Bydelen mangler det ene naturlige møtestedet.

På Grilstad ligger butikksenteret med noen butikker, treningssenter og postkontor. Som nærmeste naboer ligger verktøyprodusenten Sandvik Teeness og et splitter nytt kontorbygg som huser firma som Q-Free, Interwell technology, Resman og Canon Business Center. Her er det ingen naturlige steder å vokse for et nytt bydelssentrum.

Småsentrum på rekke og rad

En kilometer unna ligger skolen, idrettsanlegget, Folkets Hus, omsorgssenteret og den gamle coop-butikken som snart skal huse en restaurant. Her kommer også bibliotek og fritidsklubb i tribuneanlegget. Etter nok en kilometer ligger det tredje møtestedet med kirka, den nedlagte stasjonsbygningen som i dag huser Ranheim bydelsmuseum, noen butikker, frisør, restaurant og interiørbutikk på Trægården. Bygningene her skal rives og erstattes med boligblokker og noen servicefunksjoner.

Folkene på benken er bekymret for at de mange utbyggingsplanene skjer uten en overordnet plan. Her er det snakk om tusenvis av nye boliger, planer om fire felt på E6 tvers gjennom bydelen, varmekraftverk og dobbeltspor for jernbanen som også går gjennom hele Ranheim. Foreningen Ranheim inn i framtida etterlyser en helhetlig kommunal plan for Ranheim, og de etterlyser et skikkelig sentrum.

- Senter eller sentrum

- Et senter er ikke det samme som et sentrum, sier Oddvar I.N. Daren. Han ønsker seg et bydelssentrum med plass til butikker, kafé, bibliotek, kulturaktiviteter, torg, helsesenter, tannlege, fysioterapi, fritidsklubb for de unge og møtested for eldre. Et sted der folk drar for å gjøre ulike ærender og møte folk.

De mener det er kommunens og politikernes ansvar å legge til rette for et sentrum og at kommunen overlater for mye til utbyggerne. Det fører etter deres mening til mange småsenter med noen servicefunksjoner her og andre der.

- Sentrum i en bydel kan ikke overlates til utbyggerne. Da blir det slik vi ser nå, noen sentrumsfunksjoner her og noen der og folk må ha bil for å komme fra sted til sted og det blir ingen steder å møtes. Ranheim blir bygd ut som en bilbasert bydel og det er lite framtidsrettet, sier Oddvar Daren.

- Det handler om at folk må ha et sted å møtes, sier Leiken Vik.

Hva vet du om Ranheim? Ta quizen her

- Her bør sentrum ligge

De fem ranheimsaktivistene har flyttet seg til Trægården i Peder Myhres vei. Her er det planlagt bydelstorg, forretningsbygg og boligbebyggelse på åtte etasjer. Dette stedet har vært sentrum for Ranheim siden førkristen tid, og det er her våre omvisere mener et nytt bydelssentrum bør ligge. Her er det planer om en blanding av forretninger, tjenesteyting, barnehage, boliger, torg og felles grøntarealer. Men de fem frykter at det blir for liten plass til et nytt bydelssentrum tilpasset 25 000 mennesker.

- Ranheim utvikler seg fra å være en bygd til å bli en by. Da trenger vi et tydelig sentrum slik enhver gjennomtenkt bydel må ha skikkelig sentrum slik andre byer har, sier Leiken Vik.

Støtte fra Høyre

- Vi er nødt til å se på sentrumsplanene på Ranheim, sier Yngve Brox i Høyre. Men han er redd for en årelang planprosess i kommunen.

- Nå risikerer vi et evig planarbeid, mens utbyggingen fortsetter i samme tempo som nå. Brox viser til at det er regulert inn sentrumsfunksjoner der Trægården ligger nå, men lurer på om Ranheim sentrum helst bør planlegges rundt idrettsanlegget og Folkets Hus. Nå ønsker han seg en kortvarig planprosess som involverer innbyggerne på Ranheim.

Kjendisen: Emil Hegle Svendsen

Ranheimkjendisen: Emil Hegle Svendsen la grunnlaget for skiskytterkarrieren ppå Ranheim. Her fra Kontiolahti, Finland der han tok sølvmedaljen i herrenes 20 kmi VM skiskyting.

Grilstadhaugen på Ranheim er hjemme for skiskytter Emil Hegle Svendsen. Han flyttet hjemmefra som 16-åring i 2001 da han begynte på toppidrettsgymnaset på Lillehammer. Men Ranheim er fremdeles hjemme. Her bor foreldrene hans i barndomshjemmet på Grilstadhaugen, og han er her på besøk her to-tre ganger i året. Det syns han er for lite.

Veldig glad i Ranheim

- Jeg liker godt å være her, og syns jeg er her for sjelden. Jeg er veldig glad i Ranheim og har alltid trivdes veldig godt her. Grilstadhaugen ligger landlig til nær byen. Det er fin utsikt mot havet og først og fremst har det alltid vært hjemme.

- Ranheim er jo veldig nær sjøen. Hvorfor valgte du ski på et slikt sted?

- Jeg gikk alltid mye på ski som liten. Var det rim på bakken, var det ut på ski. Det var masse friområder i nærheten og når det var mulig var jeg ute på ski, enten på langrenn eller vi laget hopp og hoppa på ski. Det var nok slik det startet.