Bydelssjekken: Vi undersøker livet i ti utvalgte bydeler i Trondheim.

I dag: Tyholt.

- Pappa passer på båtene, sier Daniel (6).

Han kommer med tannbørsten sin og legger den i hånda til pappa Chittiappa Muthanna (40) som har sluppet seg ned på sofaen etter endt arbeidsdag, turntrening med to av sønnene og en siste innsats med lekser og kveldsmat. Klokken har sneket seg forbi leggetid og Daniel vil ha en eksklusiv kosestund på fanget etter at lillebror Lucas (4) har funnet senga og mens storebror Alexander (8) er på badet.

De tekniske talentenes by

Chittiappa er en av byens mange høyt utdannede, attraktive, utenlandske ansatte. Teknologibyen Trondheim går rundt, mye fordi den huser eksperter fra hele verden. Selv er Chittiappa utdannet romfartsingeniør fra det høyt anerkjente tekniske universitetet, Virginia Tech i USA.

- Jeg møtte Tone i USA, for 20 år siden, smiler Chittiappa.

- 20 år! Det må du ikke si, repliserer kona med et stort smil og falsk beskjedenhet.

De forelsket seg. Omsider reiste Tone til Trondheim, hvor hun nå jobber som førsteamanuensis ved Institutt for vann- og miljøteknikk ved NTNU. Chittiappa jobbet som post doc ved Delft University of Technology i Nederland. Han kom etter til Trondheim i 2005. I dag er han er laboratoriesjef på de hydrodynamiske laboratoriene hos Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt (Marintek) under Sintef.

Tyholt fremst i verden

Tre sønner er lagt og Tone finner frem strikketøy.

- Jobben min er å passe på at vi er fremst på vår teknologi i verden. Så skal vi finne ut hvordan vi kan bli bedre og vi skal levere det ingen andre kan, sier Chittiappa. Det gjør Tyholt i konkurranse med Kina, Brasil, Canada, USA, Nederland, Tyskland og Polen. Industripartnere og kunder kommer fra hele verden. De stiller høye krav til testing og utvikling for å skape driftseffektive og sikre skip.

Tyholt har trolig høyest tetthet av internasjonal akademisk ekspertise i Trondheim. De fleste av dem jobber i aksen mellom Statoil på Rotvoll til Gløshaugen. Her ligger det bedrifter som ikke klarer seg uten. I hjertet av Tyholt ligger Marinteks havbasseng, som er av de største i verden.

- Hos oss er det rift om jobbene. Vi har prestisjeprosjekter som «Oscean Space Centre» som trekker meget høy akademisk kompetanse, sier Chittiappa.

Vil sikre spisskompetansen

Noen reiser inn og ut og forholder seg mest til jobb og kolleger. Andre har familie. På Sintef jobber det mennesker fra 73 ulike land. Og de utgjør 21 prosent av arbeidsstokken.

- Våre ansatte blir tatt imot på flyplassen, får praktisk informasjon og personlig oppfølging. Vi har gratis norskkurs med partner og egne velkommen-kurs på engelsk for å sette dem inn i en ny hverdag. Så prøver vi å vise dem at de er velkomne, blant annet ved å forsøke å skaffe partneren jobb også, sier Inger Lund som er HR-direktør ved Sintef.

Det samme gjør NTNU, som har ansatte fra omkring 100 ulike land.

- Jeg lærte meg språket skikkelig først da jeg kom på labben, sier Chittiappa. I det akademiske miljøet rekker det langt med engelsk. Labben er der trønderne er. En bred gruppe med yrkesfagutdannet ekspertise. Han skryter av hvor verdifulle de er, og ikke bare for arbeidet.

- Jeg fikk beskjed om at «vi snakker norsk til deg». Jeg fikk svare på engelsk i starten, men etter 6 måneder svarte jeg på norsk!

Bodd lengst i Trondheim

Mange bosetter seg nær jobben. At bydelen har mange utenlandske familier, kan man se blant annet se på Trondheim International school i Festningsgata på Rosenborg.

I Lucas sin barnehage (preschool) er det 40 unger. Alexander og Daniel har omtrent 200 medelever mellom 6 og 16 år.

- Den skolen er en multikulturell opplevelse. Her lærer de at Norge er en del av verden, og barna her blir fargeblinde, sier Chittiappa.

Chittiappa er selv født i India, men har nesten ikke bodd der. Familien flyttet mellom USA, India og Zambia.

- Til neste år har jeg bodd i Trondheim i 11 år, og det er rekord!

Mathias Nylenna, journalist og programleder i «Verdens rikeste land» på P3

- Jeg har bodd på Tyholt i 4 år nå og i 6–7 år før det, bodde jeg i byen. Men med familie og barn, meldte det seg et behov for hage og veranda. Og da er det også perfekt å bo så nære jobben. Dersom NRK hadde ligget på Byåsen, hadde jeg sikkert bodd der. Grunnen til at Tyholt er et strålende sted er først og fremst at alt er så praktisk. Gangavstand til barnehage og jobb, og ikke minst: det tar bare ti minutter å gå ned til Solsiden. Men, når man setter seg i bil er det lett å miste retningssansen. Hele strøket er en labyrint av enveiskjøringer. Venner kjører seg vill og drosjene finner ikke frem. En annen ting jeg aldri har skjønt er hvorfor ikke trønderne kan å måke veier. Bakkene til og hjem fra byen er livsfarlige på vinteren, og man må ha brodder for å komme seg hjem.

Grete Marie Jonassen (64) - Jeg har bodd på Tyholt nesten hele livet. Da jeg var liten beitet kyrne der Tyholttårnet står nå, og det var bare å spenne på seg skiene og gå til marka. Det at bydelen har gangavstand til byen og samtidig er så stille og rolig, liker jeg. Jeg savner det som het 60-bussen, som gikk via Lerkendal. Så reagerer jeg veldig på alle enveiskjøringene. Hadde jeg enda skjønt logikken i det. Nå kjører folk mer, lengre og på skoleveier. Dessuten er parkeringsforholdene i boligområdene helt sprø. Det hjelper ikke å sette opp skilt, problemet bare flytter seg.
Jørn Ringvall (28) - Jeg har bare bodd på Tyholt i drøyt 3 måneder, før det bodde jeg på Leuthenhaven. Forskjellen er stor. Jeg studerer marin teknikk og har skolen nært. Der er jeg mye. Ofte fra klokken åtte til ti elleve på kveldene, både for studiene og det sosiale. Dessuten har vi Vinmonopolet i nabolaget, noe som er viktig for en student. Ellers er jeg ikke så opptatt av å gå. Jeg bor fem minutter unna skolen, men må innrømme at jeg ganske ofte bruker firhjulingen jeg får låne av naboen. Det er ganske mange medstudenter som bor i området. Til slutt blir man lei av å gå opp Blussuvollsbakken!
Jeanette Ravn (38) - Det er et rolig nærmiljø som ligger sentralt. Vi har alt av fasiliteter uten å måtte bo midt i bykjernen. Vi kom til Tyholt for tre år siden, etter anbefalinger fra venner som trivdes så godt. Vi har bodd i Klæbu og på Møllenberg tidligere, men det er nok her vi trives best med barn. Jeg jobber her og har barnehage rett ved. Gangavstand til alt er deilig.