I lokalene etter Finne Kjøtt i Fiskhallen i Ravnkloa har Halvor Olsen (82) funnet plass til sin private samling rundt kystkulturen han har bygget opp i samarbeid med datteren Mona.
Der kan folk i ro og mak studere de spesielle gjenstandene nærmere. Utstillingen er åpen så lenge fiskehandler Ketil Rismark holder forretningen åpen, og det er gratis inngang.
Nå er vi stolte av maten vår
Oppvokst på Norddyrøy på Frøya, med en far som drev båtbyggeri, har fiskeri vært en viktig del av livet. Etter å ha jobbet på Trolla Brug og Jøtul fabrikker, kjøpte Halvor Olsen selv en fiskebåt for rundt 15 år siden. Den har han i det siste brukt mest til krabbefiske.
Gamle båtmotorer
Det er særlig interessen og lidenskapen for gamle båtmotorer som førte til at Olsen begynte å samle gjenstander som kan være med og fortelle vår stolte tradisjon som fiskerinasjon. Den spreke 82-åringen forteller med stor innlevelse om de ulike motorene og hvordan de virker. I alt har han et tyvetalls båtmotorer lagret rundt omkring. Fem av dem står utstilt i Ravnkloa.
Gamle båter skaper folkeliv
Olsen peker på et maleri fra slutten av 1800-tallet, som viser en familie i en åpen fiskebåt på vei til et marked for å selge fisk. En tilsvarende båt, bygget i 1932, har han stående på et lager, der det aller meste på båten er originalt.
- Den har jeg planer om å få plassert i Ravnkloa, men da må den gamle kjøledisken etter Finne Kjøtt tas bort. Disken er i dag bygget inn og benyttes som utstillingsbord. Båten på 18 fot har originalt seil og ble brukt til å frakte levende fisk. I en mindre båt som ble tauet etter, lå levendefisken, sier Olsen.
Fiskehandler Ketil Rismark i Ravnkloa forteller at det var da Olsen ble oppsagt fra et lager i Ila, at de to ble enige om å forsøke å få etablert en utstilling i Ravnkloa om det rike kystmiljøet.
Medlem av Motorkameratene
- Selv leier jeg lokaler av Trondheim Havn, og de la til rette for at Halvor Olsen kunne stille ut gjenstandene her, sier Rismark, og legger til at mange kunder benytter anledningen til å se på utstillingen.
Olsen er medlem av foreningen Motorkameratene, som holder til på Folkemuseet på Sverresborg. Der finnes både traktorer, motorsager og båtmotorer. En av båtmotorene som står i Ravnkloa, ble brukt i en båt som tilhørte faren, Olaf Olsen.
Klart for rullende hurtigmat
- Den ble tatt ut av båten da jeg var fire år. Etterpå ble motoren brukt i diverse landbruksmaskiner. Nå står den her.
Olsen forteller at det var ved farens båtbyggeri først på 1950-tallet at jekta «Pauline» ble restaurert, som den gangen het «Nævra».
For om lag ti år siden deltok han på Suladagene med tolv båtmotorer. Det vakte så pass stor oppmerksomhet at han ble spurt om å delta også på fiskerimessen i Trondheim, og det har han gjort på hver NorFishing siden. Deretter har det gått slag i slag med utstillinger rundt omkring, nå senest på Skjetlein videregående skole.
Han snakker seg fort varm når han forteller om de forskjellige båtmorene, flere av dem er bygget i Norge. De første båtmotorene gikk på parafin, tran og petroleumsprodukter og ble kalt petroleumsmotorer.
Sabb-motor fra 1950-tallet
- Denne Sabb-motoren fra 1950-tallet var den mest vanlige motoren i fiskebåter. Totalt ble det produsert 14 854 båtmotorer fra Damsgård motorfabrikk i Bergen.
Unntaket Vikna
- Motorer i fiskeflåten var vel med på å revolusjonere fiskeriet? Men motstanden var lenge stor blant de gamle fiskerne?
- Ja, den gangen, rundt starten på 1900-tallet, skulle det fortsatt være seil. Isodor Nilsen i Trondheim laget Dan-motoren. I 1906 kom Karl Auren fra Frosta ut til Halten med motorisert fiskebåt. Han fikk beskjed om å fjerne seg, for han skremte både fugl og fisk.
Men det skulle vise seg at den godeste frostingen ble en liten helt. Det oppsto et fryktelig uvær, og fiskebåtene drevet med fikk problemer med å komme seg til land før stormen ble for uregjerlig. Auren tøffet ut og fikk slept båtene inn til land. Etter hvert tok motordrift over for seilene.
Solgte levendefisk
Først etter krigen ble det vanlig å frakte fisken levende til land. I sjøen utenfor Ravnkloa ble fisken satt ut i beholdere, slik at byens befolkning kunne få kjøpt fersk fisk. Som en fiskehandler annonserte: «Levende torsk i skiver».
Olsen vokste opp i en søskenflokk på syv. På Norddyrøy hadde de ikke strøm eller innlagt vann. I utstillingen har han en tilsvarende symaskin som moren sydde familiens klær på. Det står også utstilt diverse parafinlamper, petromaxer og karbidlamper samt kokeapparater. Den doble karbidlampen ga 350 watt.
Familien inntar Skuret
- Før hadde fiskerne gummihansker. Disse bladvottene har bestemor laget. Vi stakk vottene i sjøen før bruk, og selv om de ble våte, var de varme, sier Halvor Olsen, som selv deltok på lofotfisket flere ganger.