- Grønne tak vil bli et vanligere klimatiltak i Trondheim, mener forsker Birgitte Johannessen.

Det er en del av taket på borettslagets nye administrasjonsbygg som snart blir grønt.

På Risvollan er det allerede rullet ut 50 kvadratmeter med grønt tak på et mindre bygg. Det er satt opp instrumenter som måler nedbør og hvor godt taket holder på regnvannet.

- Foreløpig har vi gjort målinger bare et års tid, men det er tydelig at taket holder på vann. Grønne tak forsinker avrenningen og reduserer presset på avløpsnettet i våte perioder, sier Johannessen.

Hun er stipendiat ved NTNU og arbeider med en doktorgrad om grønne tak.

Under det øverste plantelaget kan det være flere lag med jordmasser, filt eller dreneringsmatter. Lagene skal suge til seg vann og gi plantene gode vekstforhold. Samtidig må taket drenere så mye at plantene ikke drukner.

- Trondheim fortettes. Mye asfalt og store hustak øker flomfaren hvis regnvannet får strømme fritt. Det renner av på de tette overflatene i stedet for å trekkes ned i bakken. Vi må ha systemer som gjør at avløpsnettet ikke overbelastes, sier Johannessen.

Plantene på de grønne takene tilhører bergknappfamilien. De er hardføre, vokser sakte og tåler både tørke og mye vann.

Venter flere krav

Det grønne dekket på Risvollan Borettslags nye administrasjonsbygg blir 130 kvadratmeter stort, og vil dekke bare en del av taket. Foreløpig er det få slike tak i Trondheim. På Miljødirektoratets bygg på Brattøra er deler av taket grønt.

- Det vil ikke komme mindre nedbør i framtida. Vi tror det vil komme flere offentlige krav for å hindre overbelastning på avløpsnettet, og ønsker å være på forskudd, sier teknisk sjef Laila Pedersen i borettslaget.

Da borettslaget bygde nye parkeringsplasser for få år siden, stilte kommunen krav om at det ble anlagt basseng under bakken for å ta hånd om overflatevannet.

- Grønne tak er noe dyrere enn de konvensjonelle. Prisen begrenser hvor mye vi kan legge, men vi får kommunal støtte. Taket blir også flott å se ned på for dem som bor høyere opp i området. Det estetiske inntrykket er viktig, sier Pedersen.

Vanlig i utlandet

Stipendiat Birgitte Johannessen er en av de første her i landet som tar doktorgrad på grønne tak.

- I byer i Europa og USA har grønne tak blitt stadig mer vanlig for å forebygge flom ved mye nedbør, sier hun.

Den nye rapporten «Klima i Norge 2100» varsler 20 prosent mer nedbør i Trøndelag på årsbasis fram mot 2100. Det ventes en dobling i antall dager med intens nedbør.

- I fagmiljøene på vann og avløp er det stor interesse for å bruke grønne tak i tilpasningen til et fuktigere klima. Sammen med planteforskerne prøver vi å utvikle taktyper som fungerer godt i norsk klima. Takene skaper også fine leveområder for insekter og fugler i byene, sier Johannessen.

Trondheim skal se nærmere på hvor godt forberedt kommunen er på de framtidige klimaendringene.

- Vi ønsker å finne ut hva de nye prognosene betyr for oss. Aktuelle tema er infrastruktur, bygninger og skredfare, sier fagleder Hans-Einar Lundli i kommunens miljøenhet.

Sårbarhet i Trondheim

I tillegg skal kommunen vurdere konsekvenser for naturmiljø, matsikkerhet, kulturminner, helse og beredskap.

- Sårbarhetsanalysen skal gjennomføres i løpet av høsten. Resultatene vil bli brukt i arbeidet med en ny strategi for klimatilpasning i Trondheim, sier Lundli.

Han mener kommunen allerede har gjort en god del for å tilpasse seg et våtere klima. Det er blant annet innført nye krav for å øke kapasiteten på avløpsnettet.

- Kommunen har også kartlagt flomveier der vannet mest trolig vil ta veien ved ekstremnedbør. Her må det tas spesielle hensyn ved bygging. Videre er bekker som lå i rør åpnet opp slik at de kan lede mer vann, sier Lundli.

Tilpasning: Trondheim må tilpasse seg et våtere klima, sier fagleder Hans- Einar Lundli ved kommunens miljøenhet. Foto: OLE MARTIN WOLD