Bydelssjekken: Vi undersøker livet i ti utvalgte bydeler i Trondheim.
I dag: Kolstad/Saupstad.
Lade
På Saupstad og Kolstad bor det like mange som i Klæbu. Opp mot 6000 mennesker. Primært i blokker, noen i rekkehus og enkelte i eneboliger langs veisløyfa Saupstadringen.
Boområdet er en av mange satellittbyer som vokste opp utenfor bykjernene etter krigen. Det var på den tiden landets største drabantby og har kvaliteter Oslo-drabantene ikke er i nærheten av. Denne bydelen har en innside som et fåtall av byens innbyggere har sett. Det har trafikkmaskinene som omkranser bydelen sørget for.
Der alt var på stell
Det tok det mer enn de ti årene de hadde planlagt, å bygge bydelen. Likevel er det litt av et tempo, med tanke på at området tidligere var jorder tilhørende Søbstad gård. Husbanken, kommunen og det nystartede Arkiplan arkitektkontor satte seg fore å bygge 105 tre- og fireetasjers blokker.
- Alt skulle være på plass i nærmiljøet da de første flyttet inn den første blokka i november 1970, sier Are Risto Øyasæter, arkitekt ved kommunens byplankontor.
Nye veier ble anlagt, det samme ble kjøpesenter og bydelstorg. Skolene ble bygget i hjertet av nærmiljøet. Bilvei var skilt fra gangveier og blokkene sto i hestesko, med frodige tun i midten, rikelig med gress mellom seg, bilfrie uterom og flater med parkering utenfor. Dessuten hadde bydelen barnehageplasser. Goder slett ikke alle hadde for 45 år siden.
- Området hadde stor tiltrekningskraft på dem som kom. Husk at bykjernen var overfylt. Folk flyttet hit fra trange bygater og trekkfulle bygårder med utedo. Her kom de til store, romslige leiligheter i grønne omgivelser, sier Øyasæter.
Både akademikere, arbeidere og folk som flyttet inn fra omlandet, etablerte seg her. En drøy mil fra sentrum. Det var lav inngangsbillett.
I dag kommer bydelen dårligst ut på levekårsstatistikk når det gjelder inntekt, utdanning og uførestønad. Arbeidsledigheten er høyere enn snittet i Trondheim, det samme er attføring, arbeidsavklaring og vi ser en stadig synkende valgdeltakelse. Antallet husstander som lever under EUs fattigdomsgrense er 15,6 prosent, mot 8,1 prosent i kommunen som helhet. Av 3893 kommunale leiligheter ligger 234 av dem i Saupstad levekårssone. Kommunen etablerer ikke nye sosialboliger her.
Kultursti skal lokke eldre ut på Saupstad
Stor trivsel
Når du kommer over gangbrua fra Saupstadsenteret, går du inn i Kolstadflaten borettslag, «Kvitbyen» på folkemunne. I det du har passert barnehagen, er sjansen stor for at du får øye på Sissel Arntzen (62). Hun henger i førsteetasjen, ofte over rekkverket på markterrassen.
- Ja, her står jeg, sier hun med et stort smil.
Hver morgen ønsker hun naboene sine en god dag når de skal av gårde på jobb. Hos Sissel er det alltid en åpen dør, varm kaffe på kanna og det er tid til å slå av en prat. Hun forteller om et rolig nabolag som hun har bodd i siden 2001. Folk trives godt her, viser en fersk spørreundersøkelse. Og de anser det for å være bra å vokse opp i bydelen. 84 prosent svarer at de trives med naboene og det er kun 6 prosent som sier de er misfornøyde med nabolaget sitt. På åpne spørsmål om hva som er best med å bo her svarer de fleste miljø, deretter kommer geografisk plassering, service- og fritidstilbud og bolig- og kollektivtilbudet.
Vil kvitte seg med dårlig omdømme
- Da jeg skulle flytte hit, var mange venner skeptiske. Men ærlig talt: Er dette slummen? Her er det ypperlig å bo. Vi er ti nasjoner på tunet, det er aldri noe tull og vi hjelper hverandre. Jeg tror det er fremmedfrykt som skaper sånne oppfatninger av Kolstad, sier Sissel.
Over 30 prosent av innbyggerne har ikke-vestlig bakgrunn. Storparten av dem er tyrkiske kurdere. De er en aktiv og integrert del av lokalmiljøet.
Bydelen har et omdømmeproblem. Det er folk som ikke er lokalkjente som har negative assosiasjoner til bydelen.
Siden januar 2014 har ikke Kolstad utmerket seg for politiet som et problemområde sammenlignet med andre bydeler. Statistikken tyder på at Kolstad ligger under gjennomsnittet i antall anmeldt volds-, vinning-, sedelighet-, skadeverk- og narkotikakriminalitet, samt politioperative oppdrag, enn sammenlignbare bydeler i Trondheim.
Og enda bedre skal det bli. «Områdeløft Saupstad-Kolstad» er en felles dugnad mellom stat, kommune og innbyggere som skal bidra til en attraktiv og mangfoldig bydel. Fram mot 2020 samarbeider kommunen med innbyggere, næringsliv, og frivillige i lag og foreninger. Områdesatsingen er helt avhengig av befolkningens egeninnsats og engasjement for å nå felles mål. Fler enn 20 prosjekter er igangsatt og drøyt fire millioner kroner brukes årlig på satsingen.
Arkitekt, Are Risto Øyasæter er optimist.
- Dette handler om at alle tenker kvalitet fremfor likegyldighet.
Kjendisen: Harald Martin Brattbakk, fotballspiller og pilot
Jeg har vokst opp i Kvitbyen på Kolstadflata og har spilt fotball der fra 1977 og i 12 år. Foreldrene mine bor der fortsatt. Jeg har hatt en veldig trygg og veldig sosial oppvekst med mange venner på lite område. Det gikk aldri en dag uten at vi var sammen! Vi brukte Husebyhallen, Husebybadet, klatra i trær og var på fotballbanen. Kolstad idrettslag hadde stor betydning for min oppvekst og har fått enda større betydning for unger som bor der i dag. Slagordet er «vi bryr oss» og det er et inkluderende idrettslag, som også krever at medlemmene bidrar på sitt vis. En annen viktig del av Kolstads identitet er at du har tilgang på alt uten behov for å reise noe sted. Jeg hadde tre minutter til barneskolen, fem til ungdomsskolen og tre til videregående. Jeg var aldri avhengig av annen transport enn mine egne bein. Det er ikke mange bydeler som får til konsert med en av landets største artister, hver høst. Med sine utfordringer har Kolstad vokst frem som en bra bydel i Trondheim.