En forskergruppe ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag har sett på relative aldersforskjeller mellom 5., 8. og 9. klasser i skolen. Forskergruppen har tatt for seg 175 000 nasjonale prøver i matte og sammenlignet resultatene avhengig av når de enkelte elevene er født på året.

- Det viser seg at de som er født tidlig på året scorer betydelig høyere enn de som er født sent. I barneskoleårene vokser og utvikler man seg fort og dette tyder på at måneders aldersforskjell kan bety svært mye for hva man presterer i klasserommet, sier professor Rolf P. Ingvaldsen, som har doktorgrad i læringspsykologi og har arbeidet med lærevansker hos barn.

Skaper tapere

Han får støtte av kollega, førstelektor Tore Kristian Aune ved idrettsfag på HiNT.

- Seleksjonspresset og testregimet lager en vinnergruppe og en tapergruppe. Når vi ser på kjønnsforskjeller er det gutter som utnytter fordelen av å være født først på året, mens jentene født sent på året blir tapere i matte.

Dette er også et resultat av et langvarig samarbeid mellom Hint og Hist.

Resultatene som viser effekten av relative aldersforskjeller innen en rekke fagområder, og publiseres fortløpende gjennom internasjonale fagtidsskrifter og konferanser. Siste publikasjon er fra midten av august der de fikk akseptert en artikkel på temaet med fokus på kroppsøvingsfaget.

- Typisk forskjell mellom januar- og desemberbarn er uansett fag ca. 15 prosent. Dette gir feilgrunnlag for seleksjon og kategorisering av barn som «flinke og talentfulle», og motsatt for dem som kommer dårlig ut. Etter at forskergruppen har gått gjennom alle resultatene fra de nasjonale prøvene konkluderer de med følgende: Kraftige kjønnsforskjeller i regning. Resultatene viser at gutter født tidlig har stor fordel, mens jenter født sent på året har tilsvarende ulempe.

De foreslåtte eliteskoler i matematikk vil trolig selektere uten hensyn til relative aldersforskjeller på samme måte som innen for eksempel håndball og fotball. Vil favorisere gutter født første kvartal.

Det er ikke mulig å forutse framtidige prestasjoner gjennom testing i ung alder. Det gjør at kategorisering i tidlig alder som flink eller ikke gjør ille verre.

Dette bør ha store konsekvenser for bruk av testing i skolen, individuell tilpasning blir viktig og rigid bruk av ukeplaner frarådes.

Kan føre til frafall

- Elever som er født sent på året og presterer under gjennomsnittet på testen blir oftere henvist til spesialpedagogiske tiltak og diagnostisert med spesifikke lærevansker. Dette kan føre til en negativ selvoppfyllende profeti, og som sannsynlig vil kunne ha en betydning for frafallet i skolen, som er nesten en firedel i den videregående skolen, sier Tore Kristian Aune.

- I tillegg så har undersøkelser påvist at det er en assosiasjon mellom fødselsmåned og faktorer som selvoppfattelse, emosjonelle vansker, atferdsvansker, oftere henvist til psykolog, legger han til.

- Må ta hensyn til biologisk utvikling

Professor Rolf Ingvaldsen er redaktør i tidsskriftet Bevegelsesvitenskap og har publisert en rekke forskningsartikler.

- Unger som er født første halvår vil bli selektert inn i kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens eliteskoler, mens de som er født andre halvår får timer hos spesialpedagoger eller tilpasset opplæring. Løsningen burde heller være å sette ned tempoet i skolen og ta hensyn til biologisk utvikling. Vi er nødt til å øke kunnskapen om dette, mener Ingvaldsen.

- Dessuten er de som er født andre halvår sterkt overrepresentert innen barne- og ungdomspsykiatrien fordi de er tapere. Jeg mener fokus på testing i skolen i seg selv fører til kategorisering av unger som sammenligner seg med han på nabopulten. Hvis du i tillegg skal bruke testene til å skape eliteklasser blir det helt feil, sier Ingvaldsen, som mener det ikke er mulig å plukke ut flinke og mindre flinke elever før puberteten.

- Det har vært velkjent i mange tiår at det ikke finnes noen psykologisk test som i ung alder kan se hva et barn kan bli som voksen, mener han.

Kjent fra idretten

At unger født tidlig og sent på året presterer ulikt er et kjent fenomen fra idretten, men er ikke blitt undersøkt i tradisjonelle skolefag i og nasjonale prøver i Norge. Nå vil forskerteamet på HiNT og HiST gå videre fra regning til norsk og lesing.

- Det er lenge siden dette fenomenet ble oppdaget. Studier fra USA viste at nesten ingen i National Hockey League (NHL) er født andre halvdel av året. I Levanger håndballklubb er rundt 85 prosent av J16-laget født første halvdel og på RBK G16 er det i inneværende sesong 75 prosent av spillerne født mellom januar og juni.

Fenomenet slår også ut i karakterene i kroppsøving.

En studie som ble akseptert for publisering i august viser at gjennomsnittlig karakter påvirkes negativt jo senere man er født på året, samt at stort sett alle seksere ble delt ut til elever født første kvartal.

- Nesten ingen gikk til elever født andre halvår, sier Ingvaldsen og Aune.