- Tidligere hadde vi en målestasjon hos NGU i Trondheim. Da den ble nedlagt ble den flyttet til Blussuvoll skole, forteller Berit Marie Storheim.

Hun jobber med å analysere jordskjelvdata og er ansatt ved det som tidligere ble kalt Jordskjelvstasjonen ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

34 stasjoner

De administrerer nettverket med 34 målestasjoner rundt omkring i Norge. I tillegg til på fastlandet fins det også målestasjoner på øyene Hopen, Bjørnøya og Jan Mayen.

- Målestasjonen består av en seismograf som står på en base. Det er en fritthengende masse – et lodd – som henger i en boks. Når boksen beveger seg vil loddet bevege seg relativt til denne, sier Storheim.

Stadig mer nøyaktig

Tidligere besto seismografer av store lodd og var følgelig plasskrevende instrumenter, men ifølge Storheim er dagens instrumenter langt mindre og langt mer nøyaktige enn før.

Brønnen under skolen ble planlagt før Blussuvoll skole ble bygget i 2007. Den kom i stand hovedsakelig på grunn av den tidligere læreren og amatørgeologen Gisle Rø, som da jobbet ved skolen. Den ekstremt følsomme sensoren står på fast fjell og med en svært nøyaktig mål nord-sør-plassering.

- Som ringer i vann

- Du kan illustrere et jordskjelv med å sammenligne med det som skjer om du kaster en stein i vannet. Det oppstår ringer. Et jordskjelv er en forskyvning i jordskorpen, og i dette tilfellet skjedde det ved Trondheim, sier Storheim.

Hun forteller at det er sjelden det registreres jordskjelvaktivitet i Trondheim. Sensoren er imidlertid så følsom at den både kan reagerer på aktiviteten på skolen og hendelser i nærområdet, for eksempel eksplosjoner.

Bare to skjelv

- Så vidt jeg kan se er det registert to hendelser i 1982, men begge i et område ved et steinbrudd, så det tyder på sprengninger. I arkivet har vi meldinger om et skjelv i havet nordvest for området i 1913, sier hun.

Så sent som i fjor var det imidlertid et merkbart skjelv i Trondheim. Skjelvet hadde sitt senter i Sør-Sverige og målte 4,1 på Richters skala.