Det sier mattelærer Mari Solberg Jensen ved Vuku barne- og ungdomsskole i Verdal etter at en forskergruppe konkluderer med at barn født i samme år kan bli betraktet som smarte eller dumme alt etter når man har bursdag.
Elever født sent på året kan bli stemplet som tapere
Forskergruppen har tatt for seg 175 000 nasjonale prøver i matte og sammenlignet resultatene avhengig av når de enkelte elevene er født på året. Det viser seg at de som er født tidlig på året scorer betydelig høyere enn de som er født sent.
- I barneskoleårene vokser og utvikler man seg fort og dette tyder på at måneders aldersforskjell kan bety svært mye for hva man presterer i klasserommet, slår forskerne fast.
Mye spiller inn
Mattelærer Mari Solberg Jensen er glødende opptatt av sitt eget fag og har klasser både på 4.- og 10. trinn.
- Jeg har sett store forskjeller på elever i småskolen, men dette jevner seg ut etter hvert. Men det er mye mer en aldersforskjellen som spiller inn. Interesse for faget, arbeidsinnsats og genetikk betyr vel så mye, mener hun.
Rektor Birger Røeggen sier dette er spennende forskning, men at man ikke må ta det for bokstavelig.
- I den perfekte verden ville vi hatt en plan for hver enkelt elev hver eneste uke. Men det er ikke gjennomførbart. Jeg mener vi gir en mest mulig tilpasset opplæring i dag hvor vi forholder oss til 14-dagersplaner med mål om hva den enkelte skal lære. Det er ikke alltid man rekker å gjøre alt, sier Røeggen.
Åsheim-elever best i test
Må øke kunnskapen
Professor Rolf Ingvaldsen ved HiNT er en av flere som har kartlagt hva aldersforskjellene i grunnskolen betyr for læringen.
- Unger som er født første halvår vil bli selektert inn i kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens eliteskoler, mens de som er født andre halvår får timer hos spesialpedagoger eller tilpasset opplæring. Løsningen burde heller være å sette ned tempoet i skolen og ta hensyn til biologisk utvikling. Vi er nødt til å øke kunnskapen om dette, mener Ingvaldsen.
Gir ikke karakterer
Mattelæreren i Vuku har sluttet å sette karakterer på elevene.
- Vi opererer med grad av måloppnåelse og gir nå en vurdering istedenfor karakterer. Det handler om å komme seg videre. Tidligere kunne elever kaste en prøve med dårlig karakter i sekken og så ble den bare liggende. Nå prøver vi å følge opp elevene, og gi de en ny mulighet til å bedre karakteren. Det handler ofte om å snu en negativ trend, sier Mari Solberg Jensen.
- Dette er mitt hjertebarn. Jeg har veldig tro på å gi kommentarer på hva elevene må jobbe mer med. Elevene er dessuten veldig selvreflekterte. De vet hva de er gode og dårlige på, mener hun.
Elevene ved Vuku får selvsagt sine lovpålagte terminvurderinger, men utover dette opererer Mari Solberg Jensen med sitt nye system.
Nasjonale prøver skal ikke avgjøre lærerlønn
Prøver kan misbrukes
Forskerne konkluderer også med at testing i skolen i seg selv fører til kategorisering av unger som sammenligner seg med han på nabopulten.
- Hvis du i tillegg skal bruke testene til å skape eliteklasser blir det helt feil. Det finnes ikke noen psykologisk test som i ung alder kan se hva et barn kan bli som voksen, mener sier Rolf Ingvaldsen.
Rektor Birger Røeggen mener bildet er mer komplisert enn som så.
- Når vi gir spesialundervisning så velger vi ikke ut fra dato, men hva den enkelte elev kan og hvilke behov den enkelte har. Nasjonale prøver er kartleggingsprøver hvor hensikten er å finne ut hvor den enkelte elev står. Men dette kan selvsagt misbrukes, sier Røeggen.