Vi sjekker livet i ti utvalgte bydeler i Trondheim: Utleira, Ranheim, Lade, Sjetnmarka, Kolstad, Byåsen, Tyholt, Trolla, Byneset og sentrum.

- Har dere sett brygga? På Rye på Byneset står noen mannfolk og er synlig stolte over byggverket sitt som knapt har sin make noe sted. Her er landgang og flytebrygge i ett. Det hele hever og senker seg med flo og fjære. På flo sjø kan den ligge nesten vannrett, og på fjæra blir den en nedoverbakke. Det geniale er at den er laget for å trille seiljollene rett ned i sjøen og kunne komme tørrskodd ombord.

- En radikal forbedring fra å måtte vade ut til vannet i hoftehøyde, sier Arnt Amble som er initiativtaker og seilaktivist i sjøsportgruppa.

Test kunnskapene dine om Byneset her

Fjæra blir mer tilgjengelig for alle

Byneset åpner seg mot sjøen. To kommunale badestrender og det splitter nye sjøsportanlegget til idrettslaget gjør fjæra tilgjengelig for folk flest. Flytebrygga sto ferdig akkurat i rett tid til godværsperioden i august og fungerte visstnok utmerket også som badebrygge. Nå er det tid for å legge dugnadsinnsats i en fraukjeller på nærmeste gård. Her innreder sjøsportgruppa lager for kajakker og seiljoller, tørkerom og lagerplass til tørrdrakter, redningsvester og ellers alt som skal til. Leder i sjøsportgruppa, Hilde Håbjørg, sier det slik:

- Tiden har jobbet for oss. Særlig innflyttere har nok følt at fjæra har vært privat og litt vanskelig tilgjengelig. Det er spennende dette å være samlet i sjøsport, og jeg håper interessen stiger.

Eget sjøsportanlegg

Arnt Amble har vært den aller ivrigste til å få til sjøsportanlegget. Han er pensjonist med et helt liv i seilbåt. Selv sier han at andre har vært mer aktive i det praktiske dugnadsarbeidet. Arnt Amble har fått inn penger.

- Vi har nytt godt av spillemidler fra idrettsforbundet til båtkjøp. Brygga er bygd med tilskudd fra Trondheim kommune og et gavefond. Tre optimistjoller er gave fra Gjensidigestiftelsen, fordelt gjennom Norges Seilforbund.

Sjøsportgruppa er innflytternes arena. Folket på Byneset har tradisjonelt brukt fjorden til fiske.

Les også om eiendommen på Byneset som steg i pris med 650 000 kroner på vel ett år

Nytt å bruke sjøen til rekreasjon

Organisasjonslivet, sier folk når vi spør om Byneset. På de flate jordene mellom Bymarka og fjorden ligger kornåkrene høstgylne. Byneset er bondelandet som skal ha over 40 ulike lag og foreninger, et ekstraordinært musikkliv, golf og idrettslag med fotball, håndball, ski, innebandy, friidrett, barneidrett og altså kajakk og seiling.

Les om Bynes-bonden som gambler på været for å få kornet i hus

- Sjøsport har ikke vært et tema her på Byneset, sier Bjørn Thrane, en av de sjøsportinteresserte innflytterne til Byneset som akkurat denne ettermiddagen har tatt turen til sjøen.

- Dette har vært ei landbruksbygd. Her er ingen havner eller noe. Først i de senere år har det kommet lystbåter.

Men nå kan unge på Byneset lære seg seiling og padling. Oda Langørgen og Vilde Ovesen prøvde kajakk første gang da de gikk i 6. trinn på skolens sjøsportdag. Nå går de i åttende.

- Det er artig med kajakk. Vi kan padle veldig fort, og så er det fint å være på sjøen. Deilig, sier de to jentene.

Seiljoller for 11-åringer

Lenger ute på fjorden er tre 11-åringer i gang med å teste ut optimistjollene. Dette er fjerde gangen de er alene i en seilbåt med ansvar for både ror og seil. Elvira Amble Gustavsen, Maja Iselin Rye og Linnea Kristiansen Sørgjerd sitter i hver sin båt med kyndig veiledning fra voksne i følgebåt.

Jentene forteller at det var Elvira som dro de andre to med på seiling.

- Vi seiler fordi det er gøy. Det er fint å være på sjøen og i friluft, sier jentene som forteller at det er lett nå når de først har lært seg det.

Arvelig belastet med seiling

- Jeg har seilt siden jeg var liten og har vært to uker på seilferie, forteller Elvira som tror hun kommer til å fortsette så lenge hun har mulighet til det.

- Og det er vel ganske lenge, sier hun og peker på bestefaren. Bestefar Arnt Amble forteller at de begge er arvelig belastet. Selv har han seilt siden han var barn i Oslo. Også foreldrene og besteforeldrene hans drev med fritidsseiling.

- Og før det seilte vel alle som var på sjøen, slår han fast.

Sjøsportgruppa i Byneset idrettslag står for en egen sjøsportdag for 6. trinn på Rye skole. Der får elevene prøve seg både i seiljolle og kajakk. De arrangerer sjøsportdager både for ungdomsklubben i bygda og 4 H, og de arrangerer padlekurs for barn og voksne.

Les også om Arve Tellefsen som alltid har hatt trøbbel med Byneset

Kjendisen: Tubaisten Øystein Baadsvik

Skolekorps og et rikt musikkliv får æren for at Øystein Baadsvik valgte tuba. Byneset hadde tre skolekorps, ett voksenkorps og tre kor da den kjente tubaisten vokste opp. Han tror det er en viktig grunn til at Byneset har fostret flere som har markert seg i musikklivet både nasjonalt og internasjonalt. Han nevner skuespiller Jakob Margido Esp og operasangerne Harald Bjørkøy og Randi Stene.

- I oppveksten følte jeg at alle brydde seg om det som skjedde i musikklivet. Øystein Baadsvik tror også det var lettere å konsentrere seg om tubaen på Byneset enn om han hadde bodd i byen.

- Det var ikke så mye annet som dro.

- Hva betydde oppveksten på Byneset for tubakarrieren?

- Jeg hadde en veldig flink lærer i Eyvind Risa. Han var en dyktig tubaist i divisjonsmusikken og hadde høye mål og vyer langt utover Byneset.

- Hvorfor begynte du med tuba?

- Det husker jeg veldig godt. Jeg hadde spilt baryton noen år og skjønte ikke vitsen. Jeg syntes det var kjedelig. Så jeg slutta, men begynte i korpset igjen en stund etterpå. Da var tuba det eneste ledige instrumentet. Jeg tror ikke jeg ellers hadde blitt tubaist, men jeg tror jeg hadde spilt noe. Jeg opplever ikke musikken som et valg, men heller et kall. Derimot var skolekorpset utløsende for at det ble tuba for min del. Og miljøet på Byneset gjorde lett å drive med musikk.

Hilde Håbjørg, leder i sjøsportgruppa og padler kajakk - Byneset er i ferd med å åpne seg mot sjøen. Nå har vi fått to kommunale badestrender med offentlig toalett her på Rye. Det gjør det lettere for folk å komme seg ned i fjæra. Sjøen er en ressurs som ligger her helt opp i dagen. Vi er også noen damer som har fast bading hver lørdag morgen klokka ni. Småbarnsmødre må bade så tidlig slik at resten av lørdagen er ledig. På floa kan vi stupe fra den nye brygga. Det Byneset savner, er et torg der folk kan møtes. Foto: VEGARD EGGEN
Jon Ivar Holmslet, aktiv i sjøsportgruppa - Det er fantastisk å få lov å bo her ved fjorden. Og så er det bare 20 minutter med bil til byen. Jeg tenkte på å flytte til Ranheim, men valgte Byneset i stedet. Før bodde jeg på Møllenberg og så var jeg her og grilla og så hvor vakkert det var her. Med bil er det jo til byen også. Her er det heller ingen bom på veien til byen og ingen E6 eller jernbane som sperrer mellom boligområdene og sjøen. Men nå må Byneset tenke sentrumsutvikling. Foto: VEGARD EGGEN
Arnt Amble, initiativtaker til sjørsportgruppa - Vi flyttet til Byneset etter at datteren vår flyttet hit med familien sin. Dette er et realt sted å bo. Det er flott her med nærhet til naturen og ikke minst sjøen som er ekstra viktig for meg. Det er lett å bli kjent med befolkningen. Du møter folk i mange sammenhenger. Og så er byen nærmere enn det mange i byen tror. Det tar 22 minutter i bil til midt i byen. Det eneste jeg savner er en skjærgård. Trondheimsfjorden er jo rene havet for meg som er oppvokst i Oslofjorden. Foto: VEGARD EGGEN
Foto: Ole-Einar Andersen, Adresseavisen