Turid Furnes (59) og Aage Sæther (60) får rett og slett et kick av å kjøre buss.
- Jeg måtte få ny buss i dag. Det var en lekkasje, sier kvinnen, som har 25 år bak seg som sykepleier i forskjellige lederstillinger på St. Olavs Hospital.
Les også: Stort behov for arbeidskraft
Den store drømmen
Klokken er 11.30 og Turid Furnes har akkurat gått av vakt. Hun har parkert bussen på sin faste plass ved Tide sitt anlegg på Sandmoen.
- Jeg hadde mye personalansvar og undervisning på St. Olav. Men nok var nok. Nå har den virkelige drømmen gått i oppfyllelse, sier Turid, som har vært oppe siden 02.45 denne morgenen.
- Jeg har hatt noen fantastiske opplevelser i dag. Det er spesielt å kjøre buss, her møter du takknemlige folk som skal på jobb og du bare plukker dem opp for å ta de videre.
Turid er inne i sin 6. uke hvor hun kjører helt alene.
- Det var litt skummelt i starten. Det er en stor maskin du skal kjøre rundt med og det handler om å være føre var. Jeg kjører defensivt og tar verken sjanser eller lar meg provosere. Alt handler om sikkerheten til mine passasjerer, sier Turid, som denne morgenen har fått noen saftige naturopplevelser med på turen.
- Morgenvakta er fantastisk. I dag fikk jeg oppleve sola stå opp over Trolla. Det var magisk. Og så møtte jeg den vakre Hurtigruta som la til kai på piren. Da var det bare å nyte pausen. Det er noe med alt du får i tillegg som bussjåfør; alle menneskene, naturopplevelsene – det er veldig stort.
Les også:Dette gir jobblykke
Fikk friheten tilbake
Mens Turid har vært 25 år på St. Olavs Hospital, var Aage gullgutten i Dagens Næringsliv (DN). Han ble kåret til beste selger flere år på rad og var med på oppturen til papiravisen. Men så kom den digitale revolusjonen og det sa stopp. DN sa opp alle de 12 i salgsavdelingen. Det var ikke bruk for Aage lenger.
- Da var jeg på god vei mot 60 år og lurte på hva i all verden jeg skulle gjøre. Men inspirert av Turids drøm om å bli bussjåfør, tenkte jeg hvorfor ikke. Busselskapet annonserte etter flere sjåfører og jeg meldte meg på kurs. Jeg tok lappen da jeg var 58 år.
Nå er han 60 og har kjørt buss i halvannet år. Også han stortrives.
-Jeg har vært selger hele mitt liv og nå føler jeg å ha fått friheten tilbake. Ingen telefoner på kveldstid lenger. Når jeg har stanset bussen og tatt ut nøklene er jeg helt ferdig på jobb. Punktum.
Turid sier hun i starten gruet seg mest til å kjøre på trange veier.
- Neste utfordring blir vinterføret og glattisen. Men jeg skal greie det også. Jeg har mange hyggelige kolleger og flinke ledere som gir meg tips og råd.
Samboeren Aage er enig. Han stortrives også blant kollegene på Nettbuss. De har pauserom flere steder i byen, men samles som oftest på Sorgenfri.
Les også: Stor mangel på sjåfører
Drømmen oppfylt
Turid innrømmer at det å kjøre buss har vært en drøm i mange år.
- Jeg begynte å få nok på sykehuset. Jeg var mellomleder og kjente trykket både ovenfra og nedenfra. Jeg tenkte at nå hadde jeg gjort dette og nå vil jeg kjøre buss. Det var en viktig avgjørelse, tiden var inne, sier Turid, som sier hun var inspirert av en venninne.
- Hun har vært bussjåfør i 30 år og jeg har alltid hatt kjemperespekt for henne og yrket, sier Turid, som må passe seg for å si pasienter istedenfor passasjerer.
Og Turid var den første i klassen som ble kalt inn til intervju. I dag takker hun NAV som opprettet en bussklasse på Heimdal trafikkskole.
- Jeg var den eldste i klassen. Det var fire måneder med praktisk og teoretisk opplæring. Det gikk i bremselengder, akseltrykk, dekk, hjul og legge kjetting.
- Jeg bruker livserfaringen i jobben, sier Turid, som medgir at mange ble overrasket over valgene de gjorde.
- Folk ble opptatt av at vi gikk ned i lønn. Det gjorde vi selvsagt, men det var ikke noen hovedsak for oss. Det viktigste er at vi nå har en mye større frihet.
Mamma er modig
Datteren Anette Solli tenkte at det var et rart yrke å velge når man skulle finne på noe nytt.
- Når mamma sa at hun skulle bli bussjåfør tenkte jeg flere ting på en gang. Først tenkte jeg at det var et litt rart yrke å velge når hun først skulle peile seg inn på en ny retning i livet. Det er noe med at jeg fikk en klisjéfylt idé om at dersom man skal bryte opp, si opp jobben sin og begynne et slags nytt liv er det gjerne for å starte en liten, søt kafé langt ut mot havet. Men så tenkte jeg etter hvert at det er jo nettopp dette som er kult. Det har gått opp for meg at mamma virkelig elsker å kjøre, det er en form for frihet for henne.
- Hva sa du til de da begge sluttet i jobbene og ble bussjåfører?
- Jeg tror jeg sa til dem at det var et bra valg å slutte i jobbene. Jeg visste at de gjerne ville gjøre noe annet i livet. Men jeg ble også litt bekymret for at de ikke skulle få seg arbeid, de er jo ikke unge lenger. Jeg tenkte på om de ville få dårlig råd og om de ville angre på valget.
En bussjåfør, en bussjåfør ...
Aage er enig ned Turid og sier han har levd under provisjonsåket mesteparten av livet.
- Det handlet om press og nye krav hele tiden. Nå kan jeg slappe av etter endt arbeidsdag uten å være urolig for noe som helst. Det er deilig, sier han.
Både Turid og Aage sier sjåføryrket handler om mennesker man møter.
- Det er viktig å ha humor i situasjonene. Når det kommer inn en hel barnehage og synger av full hals "En bussjåfør, en bussjåfør ..." kan du ikke la være å smile. Da er det ikke vanskelig å si hei til hverandre og ønske alle en god dag. Alle fortjener å ha en god dag, mener Turid og Aage.
Les også: Bussjåfører opplever trusler på jobb
Tenker ikke på status
Både Aage og Turid husker godt undersøkelsen som ble presentert i Adresseavisen hvor bussjåfører havnet nederst på listen over yrker med lav status.
- Jeg har selv vært oppe i ledersjiktet, men opplever på ingen måte bussjåføryrket som lavstatus. Jeg er utrolig stolt over jobben.
- Det får mange opplevelser i dette yrket. For en stund siden kom en eldre passasjer og betalte med mynter som helt sikkert kom rett fra krukka hjemme på kjøkkenet. Da jeg skulle telle opp myntene var de klistret sammen og det viste seg at han hadde betalt i danske kroner. Det var rørende, sier Turid, som måtte fylle opp fra egen pung for at det skulle stemme.
- Hvor lenge skal dere kjøre buss?
- Vi kan dessverre ikke holde på lenger enn til vi er 70 år.
Datteren Anette sier hun har lært mye av valgene til moren og samboeren Aage.
- Jeg har lært mye om å ikke gi opp i motgang, tenke fremover og være i nær dialog med en selv. Jeg har lært å ta uredde valg og ikke tenke på hva andre måtte synes. De vet det kanskje ikke, men jeg er veldig stolte av dem.
