De 1000 nye registreringsplassene i gamle Smart Club i Råde i Østfold var ikke nok. Kapasiteten der ble sprengt etter en knapp uke. For norske myndigheter haster det med å få avklart hvem av flyktningene som skal videre i det norske asylsystemet – og hvem som skal ut.
Regjeringen har blinket ut retur av asylsøkere til ulike land i EU (se faktaboks om Dublin-samarbeidet) som et av de viktigste målene for utlendingsmyndighetene.
Men nesten like mange asylsøkere har Norge som første asylland – og dermed blir de returnert hit fra andre land.
Så langt i år har Norge i tillegg bare fått returnert halvparten av asylsøkerne de ønsket til andre land i Dublin-samarbeidet.
Senterpartiet vil hjelpe Regjeringen
Vil returnere til Ungarn
statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) mener grensekontroll og Dublin-returer henger sammen. Han konstaterer at svært mange av asylsøkerne som ankommer Norge allerede er registrert og har avgitt ID i et annet land.
Han forventer at en stor andel av disse kan returneres som en følge av Dublin-avtalen.
- I Ungarn er det, for eksempel, avgitt 50.000 fingeravtrykk. De som kommer hit av disse, vil bli returnert i henhold til Dublin-avtalen, sier Kallmyr.
Sverige utviser flest til Norge
Mens Norge ønsker å sende flest personer til nettopp Ungarn og Italia, er det Sverige og Tyskland som vil returnere flest asylsøkere til Norge.
I første halvår 2014 ble 731 asylsøkere sendt ut til andre Dublin-land, mens Norge tok imot 664 "dublinere".
Så langt i 2015 har Norge anmodet andre Dublin-land om å motta 1716 asylsøkere, mens Norge er blitt anmodet om å ta imot 1277.
En "dubliner" er en asylsøker som allerede har blitt registrert i et annet europeisk land. Dublin-avtalen sier at asylsøknaden skal behandles i landet som asylsøkeren først er registrert i.
Jensen sier asylregning får konsekvenser
Overraskende
Tusenvis av asylsøkere har de siste ukene kommet til Norge. De fleste har kommet via ulike ruter gjennom Sentral-Europa, og mange er registrert i land som Italia og Ungarn.
Disse kan derfor i prinsippet sendes tilbake til det første landet de kom til.
Det store stridsspørsmålet i EU er byrdefordeling for å avhjelpe situasjonen i de landene som tar imot flest asylsøkere. Norske myndigheter samtidig vært svært opptatt av returtallene i Dublin-samarbeidet. .
Utlendingsdirektoratet (UDI) mener det for mange er overraskende at nesten like mange blir returnert til som sendt ut av Norge:
- Mange tror nok at det er en større ubalanse i Dublin-avtalen enn det egentlig er, sier kommunikasjonsrådgiver Therese Bergwitz-Larsen i UDI.
UDI opplyser at Norge først gjør et vedtak i en Dublin-sak. Deretter sendes en anmodning til landet asylsøkeren er registrert i. Dette landet avgjør så om anmodningen blir akseptert. Så langt i 2015 har Norge bare fått ja på halvparten av anmodningene.
Noas: – Bortkastet
generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) er kritisk til at asylsøkere blir sendt frem og tilbake over europeiske lands grenser:
- Det er bortkastet å returnere syrere, eritreere og andre med åpenbare beskyttelsesbehov til andre Dublin-land. I stedet burde landene beholde og gjøre avtaler seg imellom for tilsvarende antall flyktninger, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå.
Austenå mener dette har både menneskelige og økonomiske fordeler.
Hun mener at regjeringen i all hovedsak er opptatt av hvor mange man sender ut av landet, ikke hvor mange som kommer inn til Norge.
- Det er jo en slags politisk kommunikasjon. Frp er opptatt av å vise høye returtall, slik de har lovet velgerne sine. Det kan man jo forstå, men det er ikke et riktig bilde av situasjonen.
Kan bryte sammen
I flere EU-land oppleves det at Dublin-samarbeidet er i ferd med å bryte helt sammen. Men norske myndigheter har ikke mottatt beskjed fra Ungarn om at de ikke ønsker å motta "dublinere".
Politiets utlendingsenhet (PU) skriver i en e-post at de «ikke foretatt uttransportering til Ungarn etter Dublin-avtalen den siste måneden.» Siste uttransportering til Ungarn etter Dublin-avtalen ble gjennomført 16. september, men det er ikke gitt noen stopp-ordre.
Regjeringen mener kravene om å gjeninnføre grensekontroll og suspendere Dublin-samarbeidet ikke er veien å gå.
- Man stopper ikke noen asylstrøm med grensekontroll, men vi får bedre kontroll på hvem som ankommer landet, sier Kallmyr.
Stortinget har også engasjert seg i saken. I en helt fersk innstilling ber de "regjeringen redegjøre for hvordan Dublin-regelverket håndteres fra norsk side i den aktuelle situasjonen, hensiktsmessigheten i å bruke ressurser på å returnere asylsøkere til førsteland og mulige konsekvenser av ikke å gjøre det."
Er du opptatt av situasjonen for de mange som er på flukt ? Les kollega Åge Winges sterke fortelling fra tre intense dager med syrere på vei fra Ungarn til Tyskland. (Pluss)