Det var 518 334 nordmenn som fikk resept på kolesterolsenkende medisiner i fjor. Det er 212 195 flere enn for ti år siden, noe som tilsvarer en økning på 69 prosent. Det viser tall Adresseavisen har utarbeidet fra reseptregisteret.
- Det har gradvis blitt strengere krav til hva som defineres som normalt blodtrykk og kolesterolverdier. De optimale verdiene, når det gjelder blodtrykk og kolesterol, er lavere enn tidligere. Det betyr at flere personer havner i risikokategorien. Det øker bruken av disse medisinene, sier professor Linn Getz ved institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.
Kolesterolsenkende midler og blodtrykksmedisin skal forebygge hjerte- og karsykdommer. Det har også vært en økning i utskrivingen av blodtrykksmedisiner de siste ti årene. 844 336 nordmenn fikk blodtrykksmedisiner i fjor. Det er 196 233 flere personer enn for ti år siden.
Tallene Adresseavisen har hentet ut inkluderer resepter hentet ut på apotek, medisinbruk på sykehus og institusjoner kommer derfor i tillegg.
LES OGSÅ (PLUSS): Stresset ungdom får tre ganger så mye sovemedisiner
LES OGSÅ (PLUSS): - Kan aldri bli så lykkelig som man håper
Markedsføring
Legemiddelindustrien tjener penger på disse medisinene.
- Markedsføringen til industrien konsentrerer seg om hjerte- og karsykdommer og legger vekt på at det er sykdommer man bør forebygge. Det er med å bestemme hva legene og vitenskapen skal være oppmerksomme på. Det fører til at det er svært akseptert å skrive ut midlene og det kan øke bruken, sier Getz.
Det er rapportert få alvorlige bivirkninger ved bruk av disse medisinene.
- Kolesterolsenkende midler er medisiner leger ofte skriver ut, men som jeg ville nølt litt med å ta selv. Det skal være få rapporterte bivirkninger, men i virkeligheten opplever flere diffuse bivirkninger som påvirker livskvaliteten. Kanskje er det mer utbredt med bivirkninger enn det vitenskapen viser, sier Getz.
Det anerkjente legetidsskriftet British Medical Journal har siden 2014 hatt en kampanje gående for å få tak i alle bivirkningsdata fra de aktuelle studiene.
- Flere av de involverte forskermiljøene har så langt ikke svart på oppfordringen. Dette gir rom for en viss skepsis, sier Getz.
Getz mener det er lettere for legemiddelindustrien å utvide bruken av eksisterende legemidler.
- Det er dyrt og risikabelt å utvikle nye medikamenter. Derfor er eksisterende legemidler bedre business og man har interesse av å utvide markedet. Det å være mann og over 50 år er risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Det er en drøm for legemiddelindustrien hvis hele den aldrende befolkningen etterspør disse midlene, sier professoren.
LES OGSÅ (PLUSS): - Det var vemodig å få ADHD-diagnosen
LES OGSÅ (PLUSS): Sørtrønderske leger skriver ut ADHD-medisin dobbelt så ofte som leger i Oslo
Mye forebyggende medisin
Lege og medisinsk direktør i legemiddelfirmaet Boehringer Ingelheim, Odd Erik Johansen, sier at det fortsatt er en betydelig utfordring med å optimalisere forebyggende behandling av hjerte- og karsykdommer. Han mener riktig legemiddelbruk har stor prioritet.
- Det er derfor legemiddelindustrien er involvert i forskning. Vi har selvfølgelig en interesse av å drive butikk, men vi ønsker samtidig å bidra med tilbud til pasienter som reduserer sjansen for å dø av hjertesykdom. Legemidler ved ulike behov kan bedre folkehelsen, sier Johansen.
Johansen opplyser at mange av medisinene de utvikler er forebyggende behandling mot hjerte- og karsykdommer og diabetes. Det er lettere for legemiddelfirmaer å utvikle nye typer medisiner innenfor klasser man allerede vet fungerer.
- Det er lettere for andre å kopiere eller lage lignende medisiner når man han funnet en medisin som kan redusere risikoen for hjertesykdom. Det er enklere å kopiere et prinsipp enn å utvikle helt nye typer, sier Johansen.
Han mener at man fortsatt ikke har kartlagt alle risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer.
- Filosofien vår er at det fortsatt er betydelig risiko for hjerte- og karsykdommer blant mange pasienter som ikke blir tilstrekkelig behandlet med dagens medisiner som derfor har en økt risiko for komplikasjoner. Det er snakk om å supplere dagens typer medisin med nye fordi mange pasienter i dag har en betydelig rest-risiko, sier Johansen.
LES OGSÅ (PLUSS): Syv av ti får reseptbelagt medisin
LES PLUSSKOMMENTAR: Er vi virkelig så syke som legene vil ha det til?
Mulighet for overbehandling
Legeforeningen mener at det markedsføring sannsynligvis spiller liten rolle for utskrivingen av blodtrykksmedisiner og kolesterolsenkende medisiner.
- Det kan selvfølgelig være elementer av markedsføringstiltak, men sannsynligvis i liten grad. De siste 10 årene har det vært en betydelig nedgang i kontakten mellom legemiddelindustrien og legene. Det ser ut til at mer medisiner utskrives ved langt mindre markedsføringstiltak, sier leder Lindy Jarosch-von Schweder i Legeforeningen i Sør-Trøndelag.
Hun påpeker at nasjonale og internasjonale retningslinjer legges til grunn for utskrivingen av disse medisinene.
- Veldig mange leger som måler høyt blodtrykk eller høyt kolesterol vil først gi livsstilsråd, som fysisk aktivitet og kosthold. Dette fører dessverre ikke alltid frem. Når leger fortsatt måler høyt blodtrykk eller høyt kolesterol vil de ikke utsette pasientene for den risikoen det er for hjerte og karsykdom på grunn av de høye verdiene, sier Jarosch-von Schweder.
Det kan være mulighet for overbehandling når leger gir kolesterolsenkende medisiner.
- Det kan være behov for å gå grundigere gjennom når vi skal behandle og når vi skal avvente å behandle, samtidig ønsker legene å følge nasjonale føringer og forskningsresultater som er på området, sier lederen.
