Levanger, med 140 mottaksplasser, er den eneste trønderkommunen som i dag driver asylmottak i egen regi.
Resten drives av privateide Hero Norge AS, som har plass til mer enn 1000 asylsøkere fordelt på seks trønderske mottak. Tar vi med Nordmøre, kommer antall kommunale plasser i Midt-Norge opp i 578.
De 1592 faste mottaksplassene som regionen disponerer i dag, genererer inntekter på til sammen 300 millioner kroner i år, ifølge Adresseavisens anslag. Regnestykket er basert på nøkkeltall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
LES OGSÅ: Her kan det bli bolig til 456 enslige mindreårige asylsøkere i Midt-Norge
LES OGSÅ: Steinkjer kan få fire asylmottak
LES OGSÅ: Ny ukerekord for asylsøkere til Norge
LES OGSÅ: Røde Kors slår alarm om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere
Pengeflom til private
Nå er en rekke nye permanente og akuttmottaksplasser under etablering. Her dominerer de private aktørene fullstendig.
6. november inngikk UDI kontrakt med fem midtnorske mottak med en kapasitet på til sammen 740 flyktninger. Samtlige skal drives av private.
I tillegg er det søkt om etablering av inntil 566 mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere i ti kommuner i Midt-Norge. Også her dominerer de private.
I gjennomsnitt koster en plass for en enslig mindreårig rundt 460 000 kroner i året. Snittprisen for en voksen er 152 000 kroner, ifølge UDI. Det betyr at de nye, planlagte mottakene i Midt-Norge kan gi en omsetning på 375 millioner kroner neste år.
I tillegg kommer en mengde akuttplasser på høyfjellshoteller, i lagerbygninger og på skip. På denne typen plasser er snittprisen knapt 800 kroner per døgn for voksne, og 1265 kroner for enslige mindreårige. UDI har dessuten varslet at en ny utlysningsrunde for 15 000 permanente plasser er rett rundt hjørnet.
Big business i Sunndal
Det er politikerne som har bestemt at private, kommuner og frivillige organisasjoner kan delta i konkurransen om å få drive asylmottak. Levanger-ordfører Robert Svarva (Ap) synes det er synd at private tar en så stor del av kaka.
- Som politiker mener jeg utbyttet fra denne typen aktivitet, på lik linje med andre tjenester for borgerne, bør pløyes tilbake til fellesskapet. Hadde alle kommunene ment at dette er noe vi må være med på, hadde ikke de private selskapene hatt noe marked å jobbe i, sier han.
I Sunndal er asylmottak, integrering og voksenopplæring big business for kommunen. Siden 1988 har Sunndal vunnet stadig nye anbud i konkurranse med private.
- Det er like god butikk for oss som for private. Over tid har denne virksomheten gått med overskudd, sier ordfører Ståle Refstie (Ap).
Til sammen 83 mennesker jobber i den kommunale innvandrertjenesten i Sunndal. Alt er finansiert av staten.
- Det skaper både jobber og andre positive ringvirkninger, sier Refstie.
Nå har Sunndal til og med tenkt å ekspandere til nabokommunen Nesset.
- Vi jobber for å bli driftsoperatører på et mottak i Nesset, drevet fra Sunndal. Jeg tror Norge hadde hatt godt av flere kommunale og offentlige aktører i dette markedet, sier ordføreren.
Frykter for kvaliteten
Også Norsk Folkehjelp, som driver åtte asylmottak i Sør-Norge, ønsker seg større mangfold.
- Vi ønsker at flere frivillige organisasjoner skal komme inn, men jeg tror nok mange er skeptiske, fordi rammene er så trange som de er, sier seniorrådgiver Bendix Jørgensen i flyktning- og integreringsenheten.
Jørgensen vil ikke karakterisere de private aktørene i bransjen, men er bekymret over at pris tillegges stadig større vekt i anbudsrundene.
- Vårt største ankepunkt til anbudsregimet, er at det legges for lite vekt på kvalitet. Signalene fra departementet er at pris skal ha større betydning. Vi mener det er svært dårlig samfunnsøkonomi at asylsøkere blir sittende og vente, og gis et dårlig tilbud. Derfor må vi sikre at kvaliteten ikke går ned, sier han.
- Vi sparer staten for milliarder
Konsernsjef Tor Brekke i Hero Norge mener staten har spart milliarder på å slippe til private.
«Staten har store fordeler av at mottakskapasiteten kan bygges raskt opp og raskt ned gjennom anbudskonkurranser og korte oppsigelsesfrister. Den viktigste årsaken til at kommunene har falt fra, er at de rammebetingelser som staten tilbyr, er for krevende», skriver han i en e-post til Adresseavisen.
Slik svarer Brekke på spørsmålet om Hero Norge føler seg mistenkeliggjort fordi selskapet tjener penger på asylsøkere:
«En av Heros fordeler, er at vi har bygget et solid økonomisk fundament gjennom lave fortjenestemarginer over snart 30 år. Eierne har over lang tid vært forsiktige med å ta utbytte. Det gjør at vi nå kan mobilisere og tilby viktige tjenester for det offentlige i både Norge og Sverige. Dette står i sterk kontrast til det inntrykk man kan få fra media den siste tiden», skriver han.
Bekymret
SVs stortingsrepresentant Snorre Valen er bekymret over den private dominansen i asylsektoren. Han tror ikke private ville fått like stort innpass dersom politikerne hadde kunnet starte med blanke ark.
- Da tror jeg vi ville gjort en politisk vurdering av hva som best ivaretar hensynet til menneskene. Det blir litt som at vi finansierer flyplasser i distriktene med spritsalg til høytlønnede. Det bare ble sånn, sier han.