Oslo: Det mener Lars Weisæth, professor emeritus i psykiatri ved Universitetet i Oslo, som forsker på psykotraumatologi og militærpsykiatri.

- Terroren har rykket betydelig nærmere oss. Mange nordmenn har en relasjon til Paris. I tillegg har vi opplevd 22. juli. Terrorhandlingene ligner, fordi også der ble det brukt automatvåpen mot uskyldige, sier Weisæth, som mener at siden Paris-terroren rammet alle og enhver, blir det lettere for folk å identifisere seg med ofrene.

Skjerpet men ikke nervøs

På spørsmål om hendelsene i Europa gjør at folks adferd endres her hjemme, sier han:

- Ja, det tror jeg. Hvis risikoen er reell må vi være skjerpet og følge med i omgivelsene, men ikke nervøse. Det er en utfordring over tid.

Han viser til hendelsen i Kato Air-flyet for noen år tilbake, da terroristen ble overmannet av en passasjer.

- En grunn til at det ikke endte i en tragedie var en kvinnelig passasjer. Hun la merke til en øks på mannene som var på vei inn i cockpit. Dette var like etter flykapringene 11. september 2001, og hun var naturligvis skjerpet, sier Weisæth.

De utfordringene vi nå står overfor, er selvmordsbombere og gatemord. Det er vanskeligere for politiet å oppdage.

- Da blir den enkelte borger en viktig observatør. Men vi må unngå hysteri, hvor man ser farer over alt.

Må stå sammen

Professoren nevner flere punkter til bruk ved frykt for terror. Det første er å vurdere hvor stor risikoen er for å bli rammet?

- Det kan være sannsynlig at samfunnet rammes av terror, men ikke du som person. Mange sliter med angst, og blir lett skremt. Oppfordringen er da ikke å bli selvopptatt.

For det andre må man vurdere hva terror er.

- Den nye formen for terror handler om å drepe så mange som mulig. De prøver å skremme oss til underkastelse, og slå uforholdsmessig tilbake. En måte å trosse terror på er å holde sammen. Det er viktig at innvandrerbefolkningen ikke isoleres.

IS' hovedmål er å polarisere og skremme Vesten til å hate muslimer.

Weisæth mener at for å unngå det må den muslimske minoriteten tar avstand fra det som skjer.

- Det er bare de som er i posisjon til å tilbakevise teologien, sier han.

Misbruk av religion

Weisæth har forsket på terror siden 1970-tallet, og mener Europa ikke har vært i en situasjon som nå siden 1600-tallet. Da kunne en engelskmann bli drept i Spania fordi han ikke hadde den rette tro.

- Den islamske stat (IS) tar ikke hensyn om du er tilhenger av islam, men om du underkaster deg det de mener er den rette tro innen islam. De aksepterer ikke forskjell mellom poltikk og religion. I sum blir dette svært skremmende, sier Weisæth, som ikke har forestilt seg denne utviklingen i Europa.

Han viser til at IS har forstått at i et demokrat har alle samme verdi. Det er derfor de kidnapper vestlige.

- Norge vil ikke at terror skal lønne seg. Derfor avslår vi alle krav om våpen eller penger. Jeg tror at hvis IS hadde bedt om medisinsk utstyr i bytte for et gissel, kunne Norge ha godtatt det.

Liten sannsynlighet for terror

Unni M. Heltne, psykolog og daglig leder ved Senter for krisepsykologi i Bergen, mener det er mye større sannsynlighet for å dø av ulykke og sykdom enn av terror.

Heltne forstår at det vekker sterke reaksjoner i folk å se TV-bilder fra terrorhandlingene i Paris.

- Måten det skjedde på, at det rammet uskyldige helt vilkårlig, og ikke en definerbar gruppe, for eksempel et politisk parti, skaper usikkerhet hos folk. Det er helt naturlig, mener Heltne.

Samtidig får terrorhandlingen i Paris mye oppmerksomhet i media.

- Flere hendelser etter hverandre skaper i tillegg et inntrykk av at verden er svært utrygg. Når oppmerksomheten er så stor som nå, mister man lettere det store perspektivet, sier hun.

Men krisepsykologen mener faktum er at vi nødvendigvis ikke er mer utrygge nå enn vi var før uskyldige ble drept i Paris.

- Terrorhandlinger er grusomme og vekker angst og avsky, men det er flere som mister livet i trafikken eller som dør av sykdom, sier Heltne.

- Kan skje

- Er det ikke naivt å tro at det ikke kan skje her?

- Det er ikke lenge siden terroren rammet Oslo og Utøya, så vi vet det kan skje her. Det har vi erfart. Men det blir uutholdelig å gå å vente på at noe fryktelig skal skje hele tiden. Det sliter oss ut. Livet er uforutsigbart. Slik har det alltid vært, sier hun, og viser til at det er naturlig å bli redd når vi bli minnet på vår egen sårbarhet.

Men at mange varig vil endre adferd, mener Heltne ikke vil skje.

- Enkelte kan endre adferd i en periode, men det er for de fleste forbigående. Noen kan bli redde for å ta bussen eller gå på konserter i noen uker nå, men det er ikke flertallet, og etter hvert som hendelsen kommer på avstand vil de fleste bli mindre engstelige sier hun.

Heltnes tips til de som er engstelige er å lytte til de rådene som kommer fra myndighetene, leve som normalt og prøve å avlede tankene på det som er skremmende, fokusere på hverdagen og det som fungerer som vanlig.

At det går an å leve som planlagt, er krisepsykologen et eksempel på. Hun har nemlig ikke tenkt å avbestille turen til Paris før jul.

Det er mye større sannsynlighet for å dø av ulykke og sykdom enn av terror, mener Unni M. Heltne, psykolog og daglig leder ved Senter for krisepsykologi i Bergen.
De utfordringene vi nå står overfor, er selvmordsbombere og gatemord. Det er vanskeligere for politiet å oppdage, sier Lars Weisæth, professor emeritus i psykiatri ved Universitetet i Oslo.