Årsaken er at avløpsnettet i området var underdimensjonert. Rørene tok ikke unna de store nedbørsmengdene.

Nå er kommunen i ferd med å utbedre ledningsnettet i Romolslia. Og for rekkehusene er det montert tilbakeslagsventiler.

Det var i 2013 at over 20 rekkehusleiligheter i Romolslia borettslag minst to ganger fikk kloakk inn i kjellerne.

- I vår leilighet hadde vi kloakkinnslag tre ganger. Og vi var knapt ferdig med å pusse opp etter første oversvømmelse, før kloakken på nytt fosset inn, forteller Richard Øian, leder for ett av borettslagene i Romolslia.

- For de berørte beboerne har det vært en veldig omfattende sak, der Gjensidige har kjørt regressak mot Trondheim kommune. Fortsatt gjenstår det å få tilbake 3000–4000 kroner per leilighet i egenandel for ødelagt inventar.

Øian er borettslagsleder for 43 rekkehus. Om lag halvparten av leilighetene, fordelt på to rekker, ble rammet både på våren og høsten 2013. For Øian, som er en av de hardest rammede, holdt det på å gå galt også en tredje gang.

- Flere beboere vurderte å flytte da de på nytt ble rammet. Hos oss sto kloakken 15 cm opp på veggen i kjelleren, sier Øian.

Legger nye ledninger

Derfor er han glad for at kommunen nå legger nytt avløpsnett, som forhåpentligvis tåler mer nedbør slik at man unngår tilbakeslag i avløpsnettet.

Det var gjennom forhandlinger at Gjensidige og Trondheim kommune ble enige om beløpet på 4,5 millioner kroner.

- Kommunens forsikringsselskap har betalt 4,5 millioner kroner til Gjensidige, og vi har betalt en egenandel på 100 000 kroner, sier kommunaldirektør Einar Aassved Hansen.

- Ved å kjøre regress ønsker vi å plassere ansvaret, og i dette tilfellet ligger det hos Trondheim kommune. En forsikring skal dekke plutselige og uventede hendelser. At avløpsnettet var underdimensjonert, var kommunen fullt klar over, sier konsernsjef i Gjensidige Helge Leiro Baastad.

Gjensidige gjennomførte en stor undersøkelse blant norske kommuner for snart fire år siden. Den viste at kommunal infrastruktur på vann og avløp er underdimensjonert. Samtidig er det et stort etterslep på vedlikehold.

Store ødeleggelser

Dette kan ifølge Baastad koste samfunnet dyrt, når klimaendringene når storbyene. Dårlig kapasitet og vedlikehold i de kommunale ledningsnettene har allerede ført til store erstatninger i de største byene. Oslo 2. september i år er ett eksempel, og 2. juli 2011 ødela et massivt skybrudd i København verdier for seks milliarder norske kroner.

- Det er sannsynlig at nedbøren blir mer konsentrert i fremtiden slik at man får flere dager med styrtregn. I Gjensidige legger vi til grunn en økning i nedbørsmengden på ti prosent på mellomlang sikt og 30 prosent mot slutten av århundret, fremholder konsernsjefen.

Han frykter at forsikring kan bli en sovepute. Under siste lokalvalg var avløp et ikke-tema. Det er lett å skyve på vedlikeholdet.

I løpet av de siste fem årene har forsikringsnæringen i Norge utbetalt om lag fire milliarder kroner som følge av vannskader. Beløpet er nokså likt fordelt på skader som følge av flom og skader på grunn av tilbakeslag i avløpsnettet, men tilbakeslag er fordelt på langt flere skadesaker.

200 -300 regressaker i året

Baastad understreker at forsikringsbransjen primært ønsker en dialog med kommunene, svært få av sakene ender i rettssystemet. Årlig kjører Gjensidige 200–300 saker med regress knyttet til tilbakeslag.

Ifølge tradisjonen er vannskader plutselige og uforutsette, men konsernsjefen mener det kan være grunn til å sette spørsmålstegn ved om all flom og alle tilbakeslagsskader oppfyller de kravene.

- Vi vil derfor føre en kvassere tone. Hvis man i et ras- eller flomutsatt område til stadighet bare bygger opp igjen, som i Gudbrandsdalen, kan man ikke forvente fullt forsikringsoppgjør. Forsikring er altså ment å erstatte skader som oppstår plutselig og uforutsett. Hvis ikke skaden oppstår plutselig, kan du stoppe den. Og hvis den ikke oppstår uforutsett, kan du forebygge den, sier Baastad.

Han fremholder at de fleste skadene skyldes tilbakeslag i kommunale avløpsrør. Avløpsvann og kloakk renner feil vei og fosser inn i huset gjennom sluk eller andre åpninger. Rådgivende Ingeniørers Forening har beregnet at det vil koste 210 milliarder kroner for å få vann- og avløpssystemene i kommunene opp på et tilfredsstillende nivå.

Kommunen er ansvarlig

Avdelingsleder for vann og avløp i Trondheim bydrift Odd Atle Tveit sier det er gjort en del tiltak i Romolslia etter tilbakeslagene med kloakk. Det er heller sjelden det oppstår så store skader som på de aktuelle rekkehusene.

- Ofte blir vi ansvarlig i og med at skadene skriver seg fra kommunens avløpsnett. Det hender også at vannledninger kan sprekke og forårsake skader på hus. Også da må vi gjennom vårt forsikringsselskap dekke skadene, sier Tveit.

Det kommunale avløpsnettet er på ingen måter dimensjonert for å ta unna ekstremnedbør. Ledningsnettet blir skiftet ut og forsterket der man ser behovet er størst.

Uheldig: Rundt 20 rekkehusbeboere i Romolslia fikk i 2013 kloakk inn i kjellerne fordi kommunens avløpsnett var underdimensjonert. Borettslagsleder Richard Øian sier de ble rammet minst to ganger. Foto: Privat
Kloakk: Et tyvetalls rekkehus i Romolslia fikk kloakk inn i kjellerne ved minst to anledninger i 2013. Trondheim kommune har erkjent ansvar for at avløpsnettet var for dårlig. Foto: Leikny Havik Skjærseth
Utbedres: Avløpsnettet i Romolslia blir nå forsterket slik at det kan ta unna større nedbørsmengder. Foto: Leikny Havik Skjærseth