- Forskningen viser at det ofte er de som er utsatt for trakasseringen som slutter i bedriften, sier Wendelberg.

Hun har jobbet i over ti år i Arbeidstilsynet og har blant annet spesialisert seg på temaet seksuell trakassering.

- Seksuell trakassering tas ikke alvorlig nok. Det er mye mer alvorlig når et overgrep begås av en leder enn av en vanlig ansatt. Jeg vil ikke uttale meg om saken i brannvesenet i Trondheim, men på generelt grunnlag vil jeg si at avskjedigelse bør brukes oftere. Så lenge virksomheten beholder den som har forvoldt skaden, øker risikoen for at den utsatte slutter. Perioden etter et tilfelle av alvorlig seksuell trakassering er veldig kritisk. Den som er utsatt for overgrep trenger raskt trygghet for å unngå skader og ettervirkninger, sier Wendelberg.

Etterlyser handlekraft

Hun mener arbeidsgiverne må intervenere mye raskere og gå rett på sak. Wendelberg sier det haster å skille den som har forvoldt trakasseringen og den som er utsatt.

- Tilstedeværelsen av den som har utført overgrepet er en tilleggsbelastning. Å flytte en person til en annen avdeling trenger ikke være en kraftig nok reaksjon når forholdet er alvorlig. Det er store mørketall når det gjelder seksuell trakassering. Ledere har mer maktmidler til å komme seg unna og dysse ned en sak.

Ofte kan det oppstå en slags kollektiv fornektelse av at et overgrep kan ha skjedd, sier Wendelberg. I etterkant kan det føre til splittelse på arbeidsplassen mellom dem som støtter den ene eller andre parten.

Subjektiv opplevelse

Likestillingsloven definerer trakassering som uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som utsettes for den. Det kan være alt fra kommentarer til voldtekt. Det er den subjektive følelse hos den som føler seg utsatt som avgjør. Den som står for trakasseringen, trenger ikke skjønne at det oppfattes slik. Forarbeidene til loven sier at den som utøver oppmerksomheten skal informeres om at den er uønsket. Hvis den uønskede seksuelle oppmerksomheten vedvarer, rammes den av loven. Er den uønskede oppmerksomheten av tilstrekkelig alvorlig art, er det nok med én episode for at det anses som trakassering.

- Selvfølgelig er det gråsoner. At noen prøver seg og blir avvist, kan de fleste oppfatte som greit nok. Men når man begynner å ta på noen under klærne mot vedkommendes vilje, er det ikke lenger tvil om at det handler om trakassering, sier Wendelberg.

Kvinner trakasserer også

Hun påpeker at det er store kjønnsforskjeller i hva som oppfattes som uønsket seksuell oppmerksomhet.

- Kvinner og menn oppfatter dette veldig forskjellig, selv om forskjellene kanskje er blitt mindre. Men det er viktig å understreke at det er den subjektive opplevelsen som teller, ikke hvilket kjønn det handler om. Seksuell trakassering er nemlig blitt mer vanlig blant kvinner, og vil nok øke etter hvert som flere kvinner blir ledere.

- Komplimenter, flørting, vennskapelig spøk, groviser, litt fysisk kontakt - er det ikke svært subjektivt hva som oppfattes som gangbar omgangstone og hva som er uønsket og plagsom seksuell oppmerksomhet?

- Jo, det er selvsagt ulike miljøer, men arbeidsplasser skal være tilrettelagt slik at alle kan jobbe der uten å føle seg ubekvem. Noen arbeidsplasser kan være så romslige at all profesjonell overbygning forsvinner. Dette kan skape en utydelighet som gir enkelte mennesker, og da særlig de som sliter med egne grenser, trøbbel. Det beskytter å ha en profesjonell arbeidskultur.

Kjønnsbalanse beskytter

Wendelberg sier det er store forskjeller mellom bransjer. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser for eksempel restaurantsektoren og kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser er mest utsatt.

- God kjønnsbalanse både blant ansatte og i ledelse er en forebyggende faktor. En så mannsdominert arbeidsplass som brannvesenet krever særlige tiltak for å beskytte kvinnene. Hvis brannvesenet i Trondheim vil beholde sine kvinnelige ansatte, bør de jobbe litt med saken, sier Linda Wendelberg.