- Det blir utleie av skøyter hver dag mandag til lørdag mellom klokken 10 og 18, forteller en engasjert intiativtager Eileen Brandsegg i Midtbyen Management om det nye vintertilbudet for barn i alle aldre.

Rundt banen blir det satt opp parasoller. Over banen skal det henges opp ekstra belysning. De nye lysene, over banen og under parasollene, kommer i tillegg til lyssettingen i trærne på plassen.

- Cicignons plass kommer til å skinne som et smykke i byen, mener Brandsegg, som synes den intime plassen egner seg godt til denne type vinteraktivitet.

- En av styrkene ved det nye tilbudet er at vi kan tilby en utendørsaktivitet midt på vinteren, sier prosjektsjefen i Midtbyen Management.

Skøytebane på Torvet 2005 – 2010

Det er ikke første gang det blir åpnet en skøytebane i sentrum.

Mellom 2005 og 2010 ble det drevet en naturisbane på Torvet. Stadig skiftende temperaturer gjorde imidlertid driften både tungvint og kostbar.

- Med kunstis er vi garantert stabile isforhold hele tiden, sier Brandsegg, som har fått med seg et spleiselag fra Midtbyen management, EC Dahls Eiendom, Koteng Eiendom, Egon, Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon (AØF), Nova kurs – og konferansesenter og Trondheim kommune.

Skøytebanen, som er på 24 x 6 meter, blir leid av den spanske leverandøren Xtraice som har levert kunstisbaner til anlegg over hele verden.

- Vi har opsjon på å kjøpe anlegget dersom vi er fornøyd med driften, sier Brandsegg, som fikk ideen om en kunstisbane da hun vurderte hva som kunne få denne delen av Midtbyen mer attraktiv i vinterhalvåret.

- Den første tanken var å sette opp en isskulptur. Deretter kom ideen om en skøytebane. Nå blir det ikke enten – eller, men både- og. Vinterens planer for plassen innbefatter også en isskulptur som skal settes opp 12. desember, forteller Brandsegg.

LES OGSÅ Tenner adventslys på Festningen for femte år på rad

Her kan du lese hvorfor vinterlysene i Midtbyen ble forsinket (PLUSS)

Fransk kunstner lager isskulptur

17. desember går iskunstneren Mario fra franske Nice løs på en isblokk på tre ganger tre meter på Cicignongs plass.

Brandsegg lover at publikum vil følge arbeidet hans på nært hold fra han begynner å meisle ut skulpturen til han har den helt ferdig og den settes på plass.

Dagen etter lager han en ny isskulptur på hjørnet mellom Thomas Angells gate og Nordre gate.

- Hvor lenge isskulpturene blir stående er helt avhengig av temperaturen. Blir det mye mildvær, forsvinner de fort. Da gjelder det å benytte sjansen til å få sett de før de smelter, sier prosjektsjefen.

Mens de to isskulpturene står utstilt så lenge temperaturen tillater, kommer kunstisbanen til å holde åpen ut februar.

Mange storbyer i Europa har skøytebaner midt i sentrum, og det er flott at Trondheim kan skilte med noe lignende, sier Brandsegg.

Kronikk: O, jul, med din glede

Kommunen er begeistret

Begeistringen for det nye vintertilbudet er også stor i Trondheim kommune.

- Som et ledd i arbeidet med kommunens byromsstrategi iverksetter vi ulike tiltak for å gjør byrommene mer attraktive, levende og tilgjengelige. I vinter legger vi hovedvekten på den østlige delen av Midtbyen.

Spleiselaget på Cicignons plass er et ypperlig eksempel på at utviklingen av byrommene ikke er noe kommunen driver med på egen hånd, men i samarbeid med eksterne aktører.

At byrommene fungerer som attraktive samlingsplasser er noe både publikum, eksterne aktører og kommunen drar nytte av, påpeker midtbykoordinator Grete Kristin Hennissen.

Byromstiltakene kommer i tillegg til mer etablerte arrangementer som julemarkedet, og jul – og vinterbelysning.

Ett av sju utvalgte byrom

Cicignons plass er en av i alt sju utvalgte byrom i sentrum. De øvrige er Torvet, Ravnkloa, Peter Egges plass, Stasjonsplassen, TMV-odden og Bakklandstorget.

I forslaget til ny byromsstrategi heter det at Cicignons plass skal «ha fleksibilitet nok til å romme intime arrangementer og mange typer opphold. Byrommets deler skal knyttes sterkere sammen med hverandre og de nærliggende gatene og byrommene».

Byromsstrategien legger opp til «uttesting av plassens potensial for ulik bruk i samarbeid med naboer», som skøytebaneprosjektet er et eksempel på.