Trondheims rikeste mann har kjøpt hele Britannia Hotel og varsler en oppussing av byens finstue som kan koste 500 millioner kroner.

- Hva vil du gjøre med Britannia Hotel?- Imaget i dag er at det er et ærverdig og flott hotell. Vi har gjort en teknisk vurdering av bygget og vet godt hva som er inne i veggene. Tiden er inne for en stor restaurering, og jeg har råd til å gjøre det. Å drive hotellet under en sånn prosess er totalt umulig. Skulle jeg ikke tjene igjen pengene som legges ned, så har jeg i alle fall nådd mitt mål og gjort noe bra. Britannia skal være et sted å feire. Det skal være noe Trondheim er stolt av. Når Arve Tellefsen eller Toralv Maurstad kommer til byen og selvfølgelig skal på Britannia, føler jeg litt trompet i brystet. Sånn vil jeg at det skal fortsette. Navnet er Britannia og stilen er britisk, slik den er det på Lade Gaard. Kanskje jeg skal parkere London-drosjen utenfor?

- Hva skjer med Palmehaven?- Palmehaven har betydd mye for byen og for meg. Vi kommer til å jobbe mye med hvordan vi kan få Palmehaven til å yre av liv igjen.

- Du skal investere 500 millioner kroner. Blir det bevaring av hotellets egenart, eller noe helt nytt vi ikke kjenner igjen?- Jeg hører at noen er bekymret for at Britannia skal miste sjela si. De kan ta det helt med ro, for jeg elsker det ærverdige og historiske suset hotellet har. Hovedbygningen mot gata tar vi ikke ned. Det kan bli riving bak hovedbygningen for å få en god infrastruktur og et riktig antall rom slik at helheten blir bra. Noen bruker mer enn 500 millioner på et maleri som henger på veggen og ikke tjener penger. Det er ikke min stil. For meg er Britannia et kunstverk som skal være i drift og tjene penger. Folk flest synes 500 millioner høres ut som fryktelig mye. Men de som kan noe om bransjen har spurt meg om det virkelig kan være nok. Dessverre er tilstanden slik at skal vi gjøre det skikkelig, så er jeg redd det vil koste 500 millioner.

- Føler du noe ansvar for de ansatte som jobber på hotellet i dag?- Formelt har jeg ikke noen ansatte der. De arbeider for Thon, som tar godt vare på dem. Jeg forstår veldig godt at folk er lei seg, men det er vanskelig å la være å gjennomføre en rehabilitering som er så påkrevet. Den dagen vi åpner trenger vi dyktige folk. Hvis noen av dem som er der nå, fortsatt er interessert om to år, så tar vi imot søknader da. Vi vil ha de beste, kort og godt.

- Hvordan er ditt eget forhold til Britannia?- Jeg har et sterkt forhold til Britannia. I oppveksten min var vi ikke der til hverdags. Britannia var et sted vi gikk for å feire når det var noe ekstra. Da var det virkelig stas. Kanskje drakk de voksne champagne. Britannia fylte mitt indre landskap med storhet. Det likte jeg.

- Når kom ideen om å kjøpe hotellet?- Som ung gikk jeg alltid til butikken i Nonnegata for å hjelpe faren min på julaften. Det året jeg var 14 og på vei til butikken julaften, kom en stivpyntet familie ut av et hus på Singsaker akkurat da jeg passerte. Jeg spurte hvor de skulle i sånn finstas, og de svarte at de skulle på julelunsj i Britannia. Det syntes jeg var tøft. Tenkte at det må jeg også gjøre en gang. Tankene om Britannia svirret og jeg ønsket at jeg en dag kunne eie hotellet.

- Voldsomme ambisjoner for en så ung mann?- Ja, og nå er de oppfylt. Det med hotell var ikke helt fjernt. Faren min drømte også om å eie hotell. Da han var på det siste og lå på sykehuset, preget kreftsykdommen ham så sterkt at han trodde at han befant seg på et hotell. Han syntes servicen var elendig, det var jo bare han som fikk servering!

- Når skjønte du at målet var innen rekkevidde?- Da E.C. Dahls Eiendom ble stiftet for å eie eiendommer i sentrum, skjønte jeg at det kom til å skje. Den gangen John Einar Botten kjøpte Britannia var jeg på åpningen. Jeg nevnte for ham at jeg hadde drømt at jeg var i hans sted og kunne stå og ta imot gjester i et oppusset Britannia. Jeg tolket ham slik at han kunne tenke seg at jeg kom inn på eiersiden. Men Botten døde før det ble aktuelt. Da vi sammen med Thon kjøpte hotellet, visste jeg at jeg ville eie det selv etter hvert.

Se bilder fra Britannias 111 år

- Hvordan har du selv brukt Britannia?- I tillegg til privat bruk har bedriften hatt feiringer i Palmen og jeg har brukt stedet for møter med forretningsforbindelser. En periode var jeg månedlig innom Jonathan for å spise den deilige kjellerbiffen.

- Hva tror du Britannia betyr for folk i byen?- Britannia betyr mye for mange. Det merker jeg på alle som har kommet og gratulert meg etter at kjøpet ble kjent. De er glad for at hotellet blir tatt vare på. En by må ha noen diamanter. I Trondheim har vi diamanter som Nidarosdomen, Gamle Bybro, Lade Gaard og Britannia, for å nevne noen.

- Du kjøper hotell når en masse hotellrom i byen står tomme og romprisene er lave?- Det er en utfordring. Derfor skal vi lage en avtale som gjør det mulig å drive hotellet lønnsomt. Tapet på investeringene må jeg ta på jålekontoen. Å bo på Britannia vil fortsatt ikke være det billigste. Det blir ikke et bed and breakfast.

Odd Reitan. Foto: Morten Antonsen