AtB er i full gang med å planlegge kollektivtilbudet i Stor-Trondheim i årene 2018–2028. Kollektivtilbudet for buss i denne perioden skal lyses ut på anbud om knapt et år.

I den forbindelse har AtB satt ned prosjektgrupper som skal beskrive fremtidens rutestruktur, valg av materiell, billettering og informasjonsløsninger. Det er meningen at fylkestinget skal behandle forslaget til nytt kollektivtilbud i juni 2016.

Trondheim har i dag 186 000 innbyggere, men kollektivtilbudet baserer seg i stor grad på løsninger fra 60-tallet. Om få år passerer Trondheim 200 000 innbyggere, og befolkningsveksten bare fortsetter. Da må innbyggerne tilbys et mer effektivt kollektivtilbud.

På et møte mandag informerte representanter fra AtB politikere og administrativ ledelse i Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune om arbeidet som pågår. På en vanlig hverdag gjennomføres over 100 000 kollektivreiser i trondheimsområdet.

Går eller sykler

- Veksten i persontrafikken skal gjennomføres ved at vi går, sykler eller tar bussen, ikke ved at vi kjører egen bil. Vi står overfor en formidabel utfordring, sa fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) da han innledet på møtet. Prinsenkrysset er landets travleste busskryss. Tiden bussene står på holdeplassene må ned, og da trengs det bl.a. større busser og enkle billettløsninger. Men alle bussene kan ikke kjøre via Midtbyen, det vil bli flere ruter som krysser Trondheim utenom sentrum.

- Bussen må gå oftere. I rushtrafikken skal den gå så ofte at du ikke trenger rutehefte, men da må bussen gis bedre fremkommelighet, fremholdt fylkesordføreren. Han minnet om at omlegging av rutenettet fører alltid til mye støy, flertallet blir imidlertid fornøyd. De som klager på prisene, er de som tar bussen sjelden, sa Sandvik.

AtB ble etablert i 2008, eies av fylkeskommunen, og har i år en omsetning på 1,3 milliarder kroner. På de sju årene er antallet kollektivreiser økt med 60 prosent. Færre kjører egen bil, og antallet syklister øker kraftig.

Administrerende direktør Janne Sollie i AtB sa at når det nye kollektivtilbudet skal planlegges, må det tas hensyn til befolkningsveksten, det blir flere eldre, kundene er kravstore og alltid online og man må ha bevissthet rundt klimaendringer. Det er et mål å ta flere reisende fra den private bilbruken.

Rette linjer

For at passasjerene skal komme raskest mulig frem, må traseene gå i så rette linjer som mulig, og ikke kjøre på kryss og tvers. Harald Storrønning, plan- og driftssjef i AtB, ser for seg et stambussnett ved bruk av superbuss. Dette er ekstra store busser og blir som en bybane på gummihjul.

Ifølge Storrønning er det oppnådd enighet med staten i bymiljøavtaleforhandlingene om et superbusskonsept med tre ruter. Konseptet skal ha kapasitet til å ta veksten i kollektivtrafikken og særlig ivareta Østbyen, hvor det er ventet en betydelig befolkningsvekst.

Forslag til traseer

I sør: Den ene superbusstraseen starter på Tiller eller Tonstad. – Ønsket om effektive driftsløsninger for kollektvitrafikken gjennom en trase over Vestre Rosten/Østre Rosten må sees i sammenheng med bydelsutviklingen på Tiller, med en terminal på Tiller. Man må også se på rutetilbudet mot Flatåsen og Saupstad, Lundåsen og Heimdal, inkludert Flatåsen – Heimdal – Tiller, sier Storrønning.

I nord: Haakon VIIs gate som kollektivtrasé for å betjene idrettsanlegget og Lade Øst hvor det nå kommer flere nye boliger. Storrønning sier AtB også ønsker å etablere et tilbud med bybuss, som åpner for å reise fra Lades nordspiss direkte til sentrum, over Strindheim, Valentinlyst og Lerkendal.

I øst: Endelig trase ikke bestemt. Ruten kommer enten på E6 til Skovgård og et nytt knutepunkt der, eller Falkenborgveien til Grilstad og Ranheim til endepunktet på Ranheim Øst. Overvik og Granåsen står overfor store utbygginger de neste årene. En videreføring av superbussrute én fra Lohove til Overvik er ifølge Storrønning en mulighet. Stigningen på strekningen Ranheim – Olderdalen – Fortunalia er vel bratt for en rettlinjet kollektivtrasé og kan innebære at rutetilbudet må etableres fra sør.

I vest: Bussen snur på Hallset. Om bussen skal betjene Rydningen / Buenget må avklares.

Fornøyde passasjerer

Undersøkelser som AtB har fått utført, viser at de reisende i all hovedsak er fornøyd med kollektivtilbudet. Man kan reise fra Børsa i øst til Hommelvik i vest på én billett. Og det er nettopp aksen øst–vest som har størst biltrafikk, via Omkjøringsveien.

Imidlertid viser det seg at rute 16 som trafikkerer Omkjøringsveien går med underskudd. Arbeidsplassene ligger for spredt, og de som jobber der har mulighet for å parkere egen bil.

Betaler med mobilen

Stadig færre betaler med kontanter på bussen. Betaling med mobiltelefon har økt med 360 prosent siden ordningen ble innført i 2012, og er den betalingsordningen som øker mest. På superbussen vil man ikke kunne betale kontant.

Imidlertid ser det ut til at passasjerer i overskuelig fremtid vil kunne betale med penger om bord i bybussene, men det blir stadig dyrere. I dag koster en enkeltbillett 50 kroner, og kan snart øke til 60 kroner.

Sprengt: Prinsenkrysset er landets mest trafikkerte busskryss. I fremtiden må flere av bussene kjøre utenom Midtbyen, kapasiteten er sprengt. Foto: jens petter søraa
Nye ruter: AtB planlegger nå et helt nytt rutenett for Stor-Trondheim fra årene 2018 til 2028. Kollektivtrafikken må bli stand til å ta unna den betydelige befolkningsveksten som er ventet. Foto: jens petter søraa