- Jeg klarer ikke å leve opp til kjøpepresset og de store forventningene, sier kvinnen.

Hun har tre barn. To er i tenårene og bor fortsatt hjemme, den eldste har flyttet ut.

- Jeg har alltid gruet meg til jul. Det er sårt for meg å ikke kunne innfri barnas forventninger, sier trondheimskvinnen, som ønsker å være anonym.

I Trondheim registrerer menighetene et økende behov for en ekstra håndsrekning til jul. Flere enn noen gang har søkt om støtte fra Adresseavisens juleinnsamling.

- Jeg fikk støtte i fjor, men det var ikke med lett hjerte jeg leverte inn søknaden til menigheten. Det føltes som et nederlag, men samtidig vil jeg gjøre alt for at barna skal ha det godt. Stoltheten måtte vike. Et gavekort fra juleinnsamlingen betyr at jeg kan sette noe ekstra godt på bordet, og lage en finere jul for barna enn jeg ellers ville ha klart, sier kvinnen.

Lett å falle utenfor

Juleinnsamlingen skjer i samarbeid mellom Adresseavisen, Kirkens Bymisjon og menighetene. Da søknadsfristen gikk ut i slutten av november, var det kommet inn nærmere 1600 søknader om støtte til menighetene. Bymisjonen foretar den endelige tildelingen i samarbeid med Adresseavisen. I fjor ble det delt ut nærmere 1200 gavekort.

Diakon Marit Brenne i Heimdal menighet forteller om et økende hjelpebehov. Bare denne menigheten har fått inn ca. 170 søknader.

- Mange har havnet under fattigdomsgrensen fordi arbeidslivet er stengt for dem på grunn av dårlig helse. Jeg møter mange fattige, og blir veldig ydmyk når jeg ser hvilke utfordringer de har i livet sitt. Selv om samfunnet har gode støtteordninger, er det alltid noen som faller utenfor, sier Brenne.

Fasaden sprakk

Kvinnen hadde en jobb hun trivdes i, og var aktiv på fritiden. Men alt forandret seg da hun var i 30-årene.

- Jeg klarte ikke lenger å demme opp for de vanskelige følelsene jeg hadde levd med etter noen vonde opplevelser i barndommen, og falt helt sammen. Jobbing var umulig for meg, og det endte med at jeg ble uføretrygdet. Dette er på ingen måte noen ønskesituasjon, og jeg håper å komme meg tilbake i jobb. Men foreløpig klarer jeg ikke det, sier kvinnen.

Hun beskriver hverdagen som økonomisk krevende, uten rom for noe ekstra.

- Å ha lite penger har blitt en livsstil, man lærer å klare seg med lite. Jeg er flink til å handle billig. Biff står aldri på bordet, maten er nøktern men sunn. Ofte tar jeg beina fatt i stedet for å ta buss. Kaffe ute med venninner skjer nesten aldri, vi tar den hjemme hos meg, sier kvinnen.

- Føler du deg fattig?

-Vi har rundt 15 000 kroner å rutte med i måneden, og litt over halvparten går til å dekke husleien. Jeg setter min ære i å betale regningene. Når alt er betalt, er det ikke mye igjen å leve for. Målt i kroner og øre er jeg nok fattig, men jeg vil så absolutt ikke syte. Jeg har tre nydelige barn, en god fysisk helse, gode venner og et godt støtteapparat rundt meg, sier kvinnen.

Barnefamiliene

Husholdninger med mange barn og personer med lav utdanning er overrepresentert i fattigdomsstatistikken, sier daglig leder Tone Fløtten i forskningsstiftelsen Fafo.

- Dette er viktige forklaringer på at personer med innvandringsbakgrunn fra ikke-vestlige land er overrepresentert, sier hun.

Den viktigste årsaken til fattigdom i Norge er mangel på arbeid, eller at arbeidsinntekten er så lav at den ikke kan forsørge alle i husholdningen.

- I Norge har den generelle fattigdommen økt svakt det siste tiåret, mens barnefattigdommen har økt noe mer. Fattigdommen arter seg forskjellig. Noen er i denne situasjonen i mange år, andre bare en kort tid, sier Fløtten.

Gi 200 kroner ved å ringe til 820 44 729.

Gi 200 kroner ved å sende SMS med kodeordet MINGAVE til 2160.

Du kan også gi penger (bankgiro) til bankkonto 4202 24 87412.

Bidrag kan også gis i Adresseavisens ekspedisjon.

Føler seg fattig: - Å ha lite penger har blitt en livsstil, sier den uføretrygdede kvinnen. Hun har lite igjen når alle faste utgifter er betalt. Foto: jens petter søraa