Marius Lorentzen (29) har jobbet nattevakt på hotell i til sammen 3 år. De to siste på Clarionhotellet i Olavskvartalet.

- Jeg er jo ikke helt alene. Vi har mange trivelige gjester og mange stamgjester, smiler han. Oppgavene er rutinemessige, men Lorentzen trives med å være oppe mens andre sover.

- Jeg tok nettopp et par dagvakter i helga. Det var fullt av folk og unger som bråkte overalt. Det understrekte hvor mye artigere det er å jobbe natt. Her kan jeg styre mitt eget tempo og det er sånn jeg liker det best.

Følelsen av mestring er viktig for helserisikoene med nattarbeid, viser forskning ved NTNU. Og er det noe Marius Lorentzen føler at han mestrer, så er det nettopp jobben.

- Jeg er ganske nøye på at alt skal være på stell, sier han. Uansett om det er støvsuging av frokostsal og resepsjon eller om det er klargjøring til frokost. Eller om det handler om å håndtere nachspiel eller fulle folk som vil ha et rom i de små timer.

Alltid på

- Samfunnet skal «være på» hele døgnet og flere og flere må jobbe om natten. Dette gir nye helseutfordringer, sier førsteamanuensis Ingvild Saksvik-Lehouillier ved Psykologisk institutt, NTNU.

For Marius Lorentzen sin del, betyr det at døgnet må snus annenhver uke. Mens all sosial tid med venner, øl og hygge tas unna på friukene, er det et strengere regime i nattevaktsukene.

- Jeg legger meg i titida på formiddagen, og står ofte ikke opp før klokken er 19. Da må jeg spise mat. Jeg vil gjerne spise middag et par timer før trening. I arbeidsukene trener jeg nesten hver dag, mellom 21 og 22, før jobben begynner klokken 23.

Ikke laget for nattarbeid

Mennesker er ikke laget for å jobbe om natten, men det er ulikt hvordan vi reagerer, mener forskeren. En rekke forskningsprosjekter har påvist at nattarbeidere er mer plaget av søvnløshet, fysisk utmattelse, fordøyelsesproblemer og nevrotiske trekk som angst, depresjon, sårbarhet, impulsivitet og selvsentrering. Risikoen for hjerte- og karsykdommer og brystkreft blant kvinner er også høyere for nattarbeidere.

- Det er nok noe riktig i det der, sier Lorentzen. Han kjenner seg igjen i trøttheten, men har ikke følt på andre symptomer.

- Men jeg jobber nok ikke natt resten av livet. Det er ikke gunstig på sikt. Dessuten kan rutinen bli kjedelig. Og det er ikke verdens best betalte jobb, sier Marius. Likevel tjener han bedre enn dem som jobber på dagen, til tross for at han jobber ca. 14 dager i måneden og de andre dobbelt så mye.

En ensom jobb

- De som jobber alene opplever det som mer ubehagelig å jobbe om natten. Kvinner føler det sterkere enn menn. Nattskiftarbeidere som ikke har kolleger eller ledere rundt seg, er også mer utsatt for negative følger av nattarbeidet. Når mestringsfølelsen går ned, øker risikoen for søvnløshet, fordøyelsesproblemer, angst og depresjon.

En tidligere studie har vist at tilsyn, sikkerhet og produktivitet på arbeidsplassen er dårligere på natten. Dette kan påvirke nattarbeiderens oppfatning av mestring og bidra til at nattarbeidet oppleves som ubehagelig.

- Jeg har jo kolleger. Jeg treffer dem både på kveld og om morgenen. Securitasvaktene ser jeg ofte. Så har jeg de andre nattevaktene på hotellene i nærheten her. Vi møtes til frokost på et av hotellene våre innimellom. Vi må jo passe på hverandre litt.

Siling med årene

Det er tidligere vist at det skjer en seleksjon med årene blant nattarbeiderne. Saksvik-Lehouillier har gjort sin studie blant ansatte i helse- og omsorgssektoren.

- Det typiske er at mange som er ansatte i helse- og omsorg jobber ganske mye nattskift mens de er nye i jobben. Hvordan man takler skiftarbeid er veldig individuelt. Lenger ut i yrkeslivet er det mange som orienterer seg over til dagarbeid. På denne måten skjer en seleksjon. Mange av dem som fortsetter med nattskift er mer robuste og tåler påkjenningene bedre enn andre. Samtidig ser vi at folk generelt blir mindre robuste med alderen, sier forskeren.

Marius Lorentzens inntrykk er at de fleste nattevaktene i hans bransje er relativt unge, fordi det er en jobb som lar seg dårlig kombinere med familieliv.

- Men når det gjelder egen helse, vil jeg understreke at jeg har bare hatt én sykedag i denne jobben på to år. Da var jeg forkjøla og leverte egenmelding. Jeg kunne sikkert dratt på jobb.

Ingvild Saksvik-Lehouillier, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, NTNU.