Julenytelse. - I jula er det lov å hygge seg med god mat og drikke, gjerne i godt selskap. Ta deg tid til å kjenne på smakene og spis langsomt, sier lege og forfatter Berit Nordstrand. Foto: MARIANN DYBDAHL

Vanligvis anbefaler den 49-årige trondheimslegen og forfatteren ikke mer enn én «skrotmatdag» i uka, en dag hvor man skeier ut med næringsfattig og usunn mat, men i jula mener hun alle kan skeie ut litt.

- Jeg er ingen tilhenger av å fjerne julekaker og julemat. I jula er det lov å hygge seg med god mat og drikke, gjerne i godt selskap. Stress ned, ta deg tid til å kjenne på alle smakene og spis langsomt, sier Nordstrand.

Samtidig advarer hun mot å overspise seg på julekaker og søtsaker.

- Kos deg heller mer med julemat laget fra bunnen. Den tradisjonelle julematen kan være bra om du velger litt mer ertestuing og et litt mindre ribbestykke eller om du velger surkål laget fra bunnen og serverer småpoteter med skall.

Det står jo gjerne både kjøtt og fisk på menyen i jula, slik som ribbe, pinnekjøtt, juletorsk, lutefisk og kalkun. Slett ikke verst julemat. Det er nok først og fremst godteriskålene, småkakene og dessertene som legger seg omkring midjen, mener Nordstrand.

- Ok å legge på seg i jula

- Det kan bli for mye mat og for lite aktivitet de dagene julehyggen varer, noe som fort vises på vekten. Jeg mener likevel det er helt ok å legge på seg to-tre kilo i løpet av julemåneden, hvis du bare kommer tilbake til dine smarte matvaner på nyåret sier Nordstrand.

Hun nyter selv å komme seg ut på tur alle dagene i jula. - Har man fri har man god tid til å komme seg ut i frisk luft for å få litt mosjon, sier Nordstrand, som har en rikholdig julemeny hjemme i Schives gate i Trondheim.

- Vi spiser tradisjonsrike retter som ribbe på julaften og pinnekjøtt 2. juledag. Til dessert julaften serverer jeg lokal iskrem, varme multer med litt likør og en konfektkake av nøtter og mørk sjokolade.

På 1. juledag har vi kveite, mens det står kalkun på menyen nyttårsaften, forteller Nordstrand, som også har juleskinke en av dagene i romjula. Det kan også vanke rakfisk en av dagene mellom jul og nyttår.

Bytter hvetemel med spelt og emmer

- Hva med julekaker?

- Jeg baker flere av de klassiske julekakene som krumkaker, pepperkaker, lyse kakemenn og sjakkruter. Jeg pleier å bytte ut siktet hvetemel med økologisk spelt og emmer (økologisk korn rik på fiber med et lavt fettinnhold red.anm.) og erstatter sukkeret med honning eller kokosblomstsukker. Julekakene blir enda bedre og mer saftigere uten hvetemel og sukker.

Julekakene er forresten best i adventstiden. Det merker jeg godt i kakeboksene. De blir fort tomme og jeg må bake enkelte sorter to ganger, smiler Nordstrand og blander en deig til sjakkruter.

- Det er lov å kose seg med ekstra godterier i jula, men helst i fornuftige mengder. Det finnes også mye sunn kosemat som krydderristede nøtter og grønnkålkrisp, desserter man lager i en blender som bringebærsorbet og sjokolademousse, mørk sjokolade og godsaker oliven, gode oster og skinke, smoothies og fruktsalat.

Hvis man lager en god fruktsalat med fargerike bær, kan det friste nesten mer enn sjokolade og marsipan, sier kostholdseksperten.

- Julematen er fet og tungfordøyelig

- Den klassiske norske julematen er strengt tatt alt annet enn sunn. Den inneholder mye fett og er tungfordøyelig, men i julehøytiden teller tradisjoner mye mer enn kostholdsråd, sier svenskfødte Charlotte Bjørk Ingul, lege, dr. med og forsker ved NTNU. Som forsker er hun opptatt av ernæring og kosthold i folkehelseperspektiv.

- Det er viktig å ta vare på mattradisjonene knyttet opp til jula. Men samtidig som man tar vare på tradisjonene er det også mulig å tenke variasjon og sunne alternativer, særlig med tanke på tilbehøret, når man planlegger julemenyen.

Hvorfor ikke servere en god salat sammen med julematen eller sett fram en smaksrik fruktsalat som alternativ dessert? I stedet for marsipan og sjokolade som julegodter kan man friste med mandariner, nøtter og smoothier, sier Bjørk Ingul.

- Hva er den største forskjellen på norsk og svensk julemat?

- I Sverige er det ingen som serverer ribbe og pinnekjøtt til jul slik som i Norge. Men det betyr slett ikke at den svenske julematen er mindre fet enn den norske, sier NTNU-forskeren og forteller om en rett som mange i Sverige spiser på julaften som heter «dopp i grytan».

Det er brød som legges i en gryte med buljong som det er kokt juleskinke i. Dette spises som tilbehør til annen mat.

- Jeg husker fortsatt den rynkede pannen hos mannen min da han fikk se denne retten for første gang i Sverige, ler forskeren.

- Om kvelden julaften er det tid for det tradisjonsrike «smørgåsbordet», en julebuffé med sylte, sild, ost, smør, bröd och snaps samt en rekke andre både varme og kalde retter, forteller Bjørk Ingul.

I Norge spiser familien den norske julematen, men sørger alltid for et fiskemåltid eller to i løpet av jula.

- En av dagene i julen får alle i familien også ønske seg en spesiell matrett, enten det er norsk eller svensk julemat, og så blir alt servert på en gang, forteller hun.

- Husk å gå tur

- Et godt matråd før jula setter inn?

- Husk å gå tur! Det er sunt med mosjon, særlig i jula med så mye fet mat, sier Bjørk Ingul.