- Alkohol er de voksnes leketøy. Det er ikke så populært å snakke om baksiden av medaljen.

Det sier psykologspesialist Trond Andreassen ved Blå Kors på Lade i Trondheim.

Alkohol medvirker til en rekke somatiske sykdommer og er den tredje største årsaken til sykdom og tapte leveår i den vestlige verden. Det er det absolutt mest utbredte rusmidlet i Norge og lovlig for alle over 18 år.

Dette bør vi gjøre

Alkoholbruken vår øker. Menn drikker mest, mens kvinner øker forbruket sitt mest. Og problemene vokser. Men ofte opplever vi at den som drikker for mye ikke ser problemet selv.

- Hva gjør vi med det?

- Dette er vanskelig av så mange grunner, men grunnleggende sett er det slik at den personen som drikker for mye må definere seg ut av flertallet. Han eller hun må innrømme at «jeg drikker for mye» og «jeg er avhengig av alkoholen», sier Trond Andreassen.

Seniorkonsulenten ved Blå Kors understreker hvor vanskelig det er i et samfunn hvor alkoholen er en stor del av våre sosiale liv. Skammen er stor ved å innrømme at man ikke tåler å omgås alkohol uten at det går over styr.

Å leve med hemmelige rusproblemer

Det er ofte familie og pårørende som opplever alkoholikeren som den som har et problem. Han/hun fornekter det gjerne.

Hvor begynner en ektefelle eller nær venn?

- Si det. Fortell hva du ser og hva det gjør med deg. Du må formidle hva du opplever. Gang på gang, fordi det ofte tar lang tid frem til en innrømmelse, om den kommer. Vi ser også at det veldig ofte tar lang tid fra problemet avdekkes til disse familiene søker hjelp og faktisk får det.

Andreassen sier det er tusen veier inn i, og tusen veier ut av rusen. Ingen historier er like, men for de aller fleste råder det en taushetskultur. Alkoholproblemet holdes hemmelig – innen kjernefamilien. Ofte deler ikke foreldrene hemmeligheten med barna engang. De blir dratt inn i nettet av løgner og omskrivinger. Alle «later som». Rett før jul var hele 153 barn berørt av rusmisbruket til de pasientene som får hjelp på Blå Kors.

- Hele familien blir hypnotisert av flaska. Ektefellen eller partneren bruker all energi på å følge med, telle flasker, slite med fortvilelsen og de vanskelige konfrontasjonene eller sorgen. Å vokse opp i skyggen av dette, er ikke lett. Noe som igjen legger stein til ektefellens byrde. Men ikke glem at dette er noe barna vet om. Mitt råd er å snakke med dem om det, sier Andreassen.

Det umulige valget

Familien til en rusavhengig lever med skuffelser og håp. En pågående diskusjon om hva som er for høyt inntak, hva som er et problem, hvem sitt problem det er og hva som skal gjøres, eller ikke.

Hva gjør man når man står i denne forvirringen, gang etter gang?

- Man tar et skikkelig og seriøst møte med seg selv. Og spør: Hvilken rolle spiller dette i mitt liv? Vil jeg ha det slik? Hvor går mine grenser? Da har du to valg: Du går, eller du blir.

Men om barn er med i dette bildet, fremstår det gjerne umulig. Hva er ditt råd?

- Det er veldig vanskelig. Livet er sånn noen ganger. Man står i et veikryss og du har bare to muligheter. Dersom du blir, uansett av hvilke hensyn, må du ha et håp. Du må tro på at endring er mulig. Man kan ikke løfte en alkoholiker ut av misbruket og avhengigheten. Og man må tåle runde etter runde. Sett at han eller hun innrømmer problemet og får hjelp. Likevel vil det bli skuffelse på skuffelse. Å komme ut av avhengigheten er ikke enkelt, det er ingen snarveier, ingen quick fix, understreker Trond Andreassen.

Behandling til alle

Det positive er at de aller, aller fleste som får en henvisning til rusbehandling, får det. Og de får det innen tre måneder. Behandlingen er individuelt tilpasset, pårørende vil bli ivaretatt. Barn, som har lovfestet rett til informasjon om en forelders rusproblem, vil få nødvendig kunnskap og pålagt hjelp der det behøves.

Hvor søker man hjelp?

- Det er ikke vanskelig å få rett som pårørende til en rusavhengig. Henvisningen kan man få via fastlegen, familievernkontoret eller gjennom psykisk helsevern. Det finnes behandling! Man kommer relativt raskt til, og tilbudet er alt fra fire til tolv ukers innleggelse. Etter det, er det vanlig med polikliniske konsultasjoner. Og man må regne med at det vil gå i mange runder. Tillitsbrudd, at man sprekker og skuffelse er tilbakevendende faser, sier Andreassen.

Det er ikke som i somatikken, der du ikke blir skrevet ut før du er frisk. Innen rusbehandlingen er det ikke krav om å bli ferdigbehandlet. Du plikter ikke å oppgi til arbeidsgiver hva sykemeldingen gjelder.

Hvordan lever man med det?

- Det er en prosess over tid. Da er sjelden «kniven på strupen» og trusler noen konstruktiv taktikk, verken fra familiemedlemmer eller arbeidsplass. De er det viktigste du har. Samtidig er det krevende for pårørende å havne i alle disse ulike posisjonene i forhold til den rusavhengige. Og i det er det viktig å sette klare rammer og grenser for seg selv. Dette er urent farvann, men det finnes hjelp, sier psykologspesialist, Trond Andreassen.