Bygningsrådet skal behandle rådmannens forslag til en ny kommuneplanmelding om byutvikling – «Grønn strek for en trygg fremtid» førstkommende tirsdag.

Les rådmannens saksutredning og rapporten «Grønn strek» ved å følge denne linken

Men både Arbeiderpartiet og Høyre mener det er for tidlig å fatte beslutninger nå som skal sikre varig vern av dyrket mark i kommunen. De kommer til å stemme for å utsette saken, og da er det flertall for en slik utsettelse.

Flere store linjer

- Tanken om en slik plan er bra, men rådmannen har sauset for mye sammen i det forslaget som ligger på bordet. Vi vil ha en plan som sikrer vern av de store og sammenhengende landbruksområdene. Dette er for lite grønn strek, og for mange grønne flekker, sier Yngve Brox fra Høyre.

Aps Geir Waage er enig:

- Vi vil ha en plan som holder seg i lang tid fremover. Dette forslaget legger opp til å verne alt av dyrket mark som finnes i kommunen i dag. Det betyr vern av for mange små åkerlapper. Det går ikke an å lage en plan som skal vare i 50 år som sikrer vern av både stort og smått, sier Waage.

Bindende for vern

Kommunalråd Yngve Brox (H) mener rådmannen går for langt i planen «Grønn strek for en trygg fremtid». Over 64 redegjør rådmannen for hvor administrasjonen mener de grønne strekene som skal sikre vern av dyrket mark skal gå. I planen, som skal inngå som en del av kommuneplanen for Trondheim, legges det opp til at den nye grønne streken skal være like bindende for vern mot utbygging som den røde streken som gjelder rundt Bymarka og Estenstadmarka har vært i mange år. I planen skriver rådmannen at en grønn strek, sammen med markagrensa og områdene som i dag er regulert som LNFR-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder) vil fungere som en vernegrense mot byutvidelse.

- For meg ser det ut som om rådmannen forsøker å lage en alternativ arealplan, og det var aldri meningen. Planen er for detaljert, for bindende og for omfattende. Jeg mener en slik plan skal synliggjøre hvor vi skal sørge for varig landbruk i fremtiden, og da blir dette for mange detaljer. Det er riktig å sørge for en overordnet plan for å verne viktig dyrket mark, men her blandes det inn både viltkorridorer og andre områder som ikke har noe å gjøre i denne planen. Jeg mener denne må utsettes, og at vi nå bruker tid sammen med de andre partiene til å komme frem til en plan som kan holde seg i mange år fremover, sier Brox.

Mer til næring

Arbeiderpartiets Geir Wage sier at også han er enig i at det må komme en plan som sørger for vern og dyrket mark, men at denne som nå er lagt frem blant annet ikke tar nok hensyn til at kommunen må utvikle flere områder for næringsformål i årene som kommer.

- Det er ikke lenge siden LO og NHO gikk ut i Adresseavisen sammen og etterlyste flere områder for næringsutvikling. Det tar vi på alvor, og kommunen har en ambisjon om å ha 2000 dekar tomteområder som kan utvikles til næringsformål. Med denne planen vil det bli vanskelig. Blant annet foreslår rådmannen å verne områder som i dag tilhører NTNU på Dragvoll og et hestesenter på Hårstad. Vi er nødt til å gå nye runder om dette, slik at det både blir rom for vern av store landbruksområder, samtidig som det gis rom for næringsutvikling og fortsatt boligbygging, sier Geir Waage.

Ny strid om jordvern

Signalene fra både Ap og H åpner opp for nytt bråk om jordvern i Trondheim. I 2013 raste debatten om hvorvidt politikerne i Trondheim skulle åpne for boligbygging på flere inneklemte jordbruksarealer i Trondheim. Ap, H, Frp og SV vedtok omregulering av dyrket mark på Øvre Rotvoll, Charlottenlund Østre, Folldal, Reppe og Kastbrekka. Venstre støttet alle områdene, bortsett fra Reppe. Fylkesmannen klaget saken inn til departementet, men det endte med at Kommunaldepartementet stort sett sa ja til store deler av planene.

Egne forhandlinger

Etter det Adresseavisen kjenner til ble det i forhandlingene mellom sentrum-venstre partiene etter valget i 2014 lagt inn føringer om at de nå skulle føre egne sonderinger om hvor den grønne streken skal gå, slik at man unngikk den samme splittelsen som i 2013. Disse samtalene skal gjennomføres før en politisk behandling av rådmannens plan gjennomføres.

Senterpartiets Marte Løvvik er klar for at hennes parti ikke har en eneste kvadratmeter dyrket mark å gi bort i Trondheim foran de politiske samtalen omkring planen om grønn strek.

- Denne planen begrunner på en god måte hvorfor disse områdene er viktig å verne, og at de som produserer mat i Trondheim trenger forutsigbare rammevilkår for å bevare og videreutvikle sine landbrukseiendommer. Trondheim har tidligere vært en av verstingene på å bygge boliger på dyrket mark, med denne planen kan vi få gjort noe med den utviklingen, sier Løvik.

Løvik mener det mulig å komme til en enighet med partiene som danner flertallet i bypolitikken.

- Jeg kan ikke se at det er mulig å overbevise meg om at vi trenger å bruke mer dyrka mark til boliger i overskuelig fremtid i Trondheim. Vi har nok områder til boligformål andre steder. Dessuten ser vi jo også at arkitekt Ole Wiig har lagt frem gode planer om å bygge boliger for 50 000 mennesker i sentrum, uten å røre noe dyrket mark. Det er tatt nok jordbrukseiendom nå, og jeg tror vi skal bli enige om å verne resten når vi får gått gjennom detaljene, sier Løvik.

Vil utsette: Både Høyres Yngve Brox (til venstre) og Aps Geir Waage mener det er for tidlig å behandle rådmannens forslag om vern av dyrket mark på det førstkommende møtet i bygningsrådet. Begge mener rapporten er for detaljert og omfattende. Foto: Vegard Eggen
Marte Løvik (Sp) har ikke en eneste kvadrat dyrket mark å gi bort når flertallspartiene i bystyret skal behandle spørsmålet om jordvern. Foto: Kim Nygård